Minette Walters: Kamelonens skygge, Gyldendal 2008, 379 s.
Hva går det av Minette Walters? Etter en årrekke med gyselig spennende psykologiske thrillere kommer hun her med en bok som jeg på slutten hadde store vanskeligheter med å komme meg gjennom.
Det står en glans av navnet Mine
tte Walters. Hun har prestert noe av det fremste av spenningslitteratur og på norsk har hun kommet med et titalls bøker. Vi har lest hennes bøker med gyselig spening der hun bygger opp et psykologisk nett rundt sine intriger.
Men ikke her. Her ble det slappere og slappere mot slutten av boka. Vi skjønner likesom ingenting. Har dama fått skrivesperre og har måttet levere fra seg et produkt hun ikke er bekvemt med men må levere som slave for forlagets frister?
Det begynner så godt. En løytnant blir vansiret i Irak. Med ødelagt ansikt og defekt syn er hans yrkesliv og framtid ødelagt. Han har i seg et ukontrollert sinne, først og fremst mot de ‘turbankledte’ som har ødelagt livet hans. Samtidig rammes London av flere drap på homofile. Ganske raskt faller politiets interesse på eks-soldaten.
Intrigen er så langt god og vi følger denne i økende spenning til godt over halve boka er lest. Men så går det likesom i stå. Forfatteren greier ikke å rive oss med i spenning. Det er kanskje mest fordi vi er skuffet over at suksessforfatteren ikke får oss med på samme intense høyder hun ar gjort med sine tidligere bøker. For ærlig talt, dette var tungt på slutten.
Vi skulle så gjerne skrevet godt om den siste boka til Minette Walters. Men vi ble skuffet, og det er like godt å si det som det er.
