Gonzo – søppel!

Herman Willis: Doldis, 222 s. (Aschehoug)

Det er ingen tvil om hva forfatteren ønsker å oppnå med denne boka: han vil forarge. Men hvem? Over hva? Tydeligvis er det det hjemmesittende TV-publikummet han vil ramme midt i innerste potet-chipsen, de sløve alminnelige som lar seg besnære av TV-mediets lettvinte talk-show og overfladiskhet.

Bokas handling er ikke stor. Den består av dels lange og kjedelige tankemonologer fra hovedpersonen, programlederen Rikard Tevak, som visstnok skal drite i alt og alle. Hans daglige vassing i lettsindig luksusliv, kokain, damer og pengespekulasjoner opprører ikke denne leseren. Til det er personen tegnet altfor grovt.

Vi skal visstnok føle forakt for denne drittsekken av en mammagutt som har alt han kan peke på i livet sitt, som gjør sitt for å tråkke på alt og alle og som ikke utleveres med et eneste sympatisk trekk. Men dessverre tror vi ikke på personen. Hermann Willis har tegnet en søppelfigur med altfor store bokstaver, dette blir nesten som et gymnasialt rap.

Det er da vi får mistanke om at forfatteren skjeler mer til sitt rykte som gonzo-journalist, søppelreporter – og at han gjennom denne boka ønsker å ivareta sitt eget image som skrivende drittsekk.