Yiyun Li: Skinnende gull, glitrende smaragd, Gyldendal Norsk Forlag 2011, 280 s.
Det er befriende å lese en novelle-samling som er befridd for den stupide selvopptattheten som mye av vår vestlige litteratur er basert på, eller å sette ‘jeg’-personen i sentrum. Riktignok inneholder sikkert disse historiene også mye av forfatterinnens egen personlige historie. Det merker vi enkelte steder hvor det veksles i forflytninger mellom USA og Kina og refleksjoner over dette. Hun er selv født og vokst opp i Peking men er i dag bosatt i California.
Men tonen og temaene er ikke akkurat ‘min kamp’, for å si det slik. Her er ingen irriterende dveling ved egoet. Historiene dreier seg mye om kvinner og samhold. Bare dette lyser opp. Det foregår i Kina, et land i rivende utvikling. Vi møter mennesker på internett-chatting og over en te i en stearin-lysbesatt kafe hvor strømmen er gått. Mye dreier seg om familie, eller manglende sådan og hvordan søke et samhold med andre.
Men du må ikke bare lese en bok fordi den skiller seg ut, er en slags ‘anti’-bok i årets bokhøst. Men også fordi disse novellene er sterke og fengslende i seg selv.
