Carlos Ruiz Zafón: Vindens skygge, Gyldendal 2004
Carlos Ruiz Zafón er født i Barcelona i 1964. Han har tidligere skrevet ungdomsromanene Tåkeprinsen, Midnattspalasset, Lyset i september og Marina. Han arbeider for tiden som manusforfatter i Hollywood.
I Vindens skygge tar han oss med til sin barndomsby Barcelona og flere av fortellingens mangfoldige skikkelser fremstår som tildels selvbiografiske. Boken begynner i 1945, Daniel er nesten 11 år og hans far er på vei for å innvie ham i en hemmelighet, når boka forlater oss i 1966 er ringen sluttet. Hemmeligheten er De glemte bøkers kirkegård:
“– Her står de bøkene som ingen lenger husker, de bøkene som har gått seg vill i tiden, og lever for alltid, i påvente av at de en dag skal komme en ny leser, en ny ånd, i hende. I butikken selger og kjøper vi dem, men i virkeligheten har bøker ingen eier. Hver bok du ser her, har vært bestevennen til noen. Nå har de bare oss, Daniel. Tror du at du kan holde på den hemmeligheten.
Blikket mitt forvillet seg i stedets uendelighet, i dets forheksede lys. Jeg nikket, og far smilte.
– Og vet du hva som er finest av alt? spurte han.
Jeg ristet stumt på hodet.
– Det er skikk og bruk at den første gang noen besøker dette stedet, får de velge en bok, den de selv vil ha, og adoptere den, forsikre seg om at den aldri forsvinner, at den alltid holder seg levende. Det er et uhyre viktig løfte. For livet, forklarte far. -I dag er det din tur.” (Utdrag fra Vindens skygge)
Daniels valg faller på Vindens skygge av Juliàn Carax, han leser hele natten og når dagen kommer er det bare en ting han vil: vite mer om forfatteren og lese flere av bøkene hans. Dette skal bli en oppdagelsesferd som varer de neste ti årene for Daniel. Han må lete i fortidens skygger og hemmeligheter fra den gangen griper etter hvert inn i Daniels liv i dag. Alle er interessert i Daniels oppdagelse av ?vindens skygge? og ikke alle har hederlige hensikter.
Med stø og sikker penn fører Carlos Ruiz Zafón oss mellom fortid og nåtid, og av og til frem i tid. Han lar flere ganger andre av bokas karakterer slippe til med sin fortelling og lar Daniel utvikle seg foran leseren øyne. Alt dette klarer han uten å forvirre, en mesterlig prestasjon. Dette kombinert med en varm og god fortellerstemme gjør boka til en god følges venn i mørke vintertimer.
