Helena von Zweigbergk: Hun som bar skammen, Oversatt av Nina Aspen, Kagge forlag, 2006, 366 sider
I fjor ga Kagge ut Helena von Zweigbergks Kjærligheten skjærer dype sår, en kriminalroman med fengselspresten Ingrid Carlberg som hovedperson. I år følger forlaget opp med neste bok om presten, Hun som bar skammen.
Ingrid Carlberg gjør fremdeles sitt beste for å lette tilværelsen for de innsatte ved kvinnefengselet der hun jobber som fengselsprest. Jobben har blitt atskillig vanskeligere etter at Ingrids gode venninne og sjef nylig er død av et hjerteinfarkt. Gertrud er ansatt som ny sjef i fengselet. Hun er mer opptatt av sikkerhet og budsjetter enn det hennes forgjenger var. Ingrid og Gertrud kommer ikke godt overens med hverandre.
Laura er en av de innsatte endringene har gått verst utover. Hun har mistet sin terapeut og føler at de nye kontrollrutinene er ekstra ydmykende. Hun er en kvinne på femti år som har jobbet hele sitt liv som prostituert og narkolanger, et liv fullt av fornedrelser. Laura vant et bra omdømme i miljøet da hun ikke anga noen andre i rettsaken mot henne. Nå har hun skrevet sin egen biografi som en del av terapien hun har gjennomgått i fengselet. Biografien har vært en del av hennes arbeid med å definere seg selv og kreve sin plass i verden. Det er mange som frykter for sitt eget skinn når det begynner å svirre rykter om at boken blir gitt ut. Livet blir farlig for Laura og alle som har lest manuset.
Ingrid er like stiv, keitete og usikker som forrige gang vi møtte henne. Hun stoler like lite på sitt eget instinkt. Farskomplekset og det vanskelige forholdet til moren blir enda tydeligere. Forholdet mellom Ingrid og Anders hangler videre og nå planlegger de å gifte seg.
Det er en god spenningskurve som holder hele boka ut. Fremdeles er det frustrerende å følge Ingrid Carlbergs famlende handlinger, men hun har skjerpet seg litt fra forrige bok. Hun som bar skammen er en underholdende og spennende kriminalroman, men den etterlater ikke dype spor.
