Helena von Zweigbergk: Kjærligheten skjærer dype sår, Kagge Forlag, 2005, , 299 sider
Noen kommer til å dø, det får vi vite allerede før bokens egentlige begynnelse.
Ingrid arbeider som fengselsprest og jobber hardt og dedikert for de innsattes sjelefred. Hun har ingen problemer med det, det er hennes kall, men så kommer Tanja til fengselet. Ingrid liker ikke Tanja, Tanja vekker gamle følelser av underlegenhet fra Ingrids skoledager. Ingrid er seg selv bevisst disse følelsene og stoler derfor ikke på sin egen dømmekraft når det gjelder Tanja. Tanja hevder sin uskyld og vil at Ingrid skal hjelpe henne å bevise at hun ikke visste om posene med heroin i bagen hennes. Ingrid lar seg bli dratt inn i Tanjas krets av venner og fiender. Det er noen som ikke liker hennes innblanding og snart får hun trusselbrev som ber henne holde seg vekk. Ingrid ignorerer trusselen og snart begynner ting å skje…
Parallelt med historien om Tanja får vi høre om Ingrid og Anders’ gryende følelser for hverandre. Det er et møte mellom to mennesker som er uvant i rollen som kjærester og som i tillegg får kjenne problematikken rundt forhold på arbeidsplassen på kroppen. Ingrid er redd for å forstyrre de vare følelsene og betror seg ikke til Anders når ting floker seg til i Tanjasaken. Anders viser tegn på sjalusi og er ikke videre galant. Er dette utslag av usikkerhet eller har han mørkere sider?
Ingrid har et absurd dårlig selvbilde som påvirker hvordan hun ser andre mennesker, tolker situasjoner og hvordan hun reagerer. Hun virker usikker i sin rolle som prest, spesielt på hva hun kan og ikke kan fortelle videre av det hun vet. Hun famler seg frem, historien utfolder seg uten at hun påvirker utfallet i særlig grad.
Denne krimmen skiller seg fra andre ved at hovedpersonen, Ingrid, egentlig ikke løser mysteriet, hun nærmest bare observerer. Ellers er boka godt skrevet og den inneholder personskildringer og beskrivelser av kompliserte mellommenneskelige relasjoner som gjør den til mer en “bare” en krim. Boka er vel verdt å lese selv om slutten ikke er spennende nok til å få den helt opp i stjerneklassen.
