Tron Øgrim: Kvikksølv – åssen IT forandrer verden og livet ditt, 218 s. Oktober forlag
Dette er en morsom bok. Riktignok inneholder den ‘gammelt nytt’ men presentasjonen av stoffet er så levende gjort at det byr på en artig opplevelse å lese den, med sprudlende innfall, pussige historier og helskrudde eksempler. Dessuten er den kortfattet og til Tron Øgrim å være lykkelig befridd for bastante meninger på det mest irriterende belærende.
Ingen er i tvil om at data (IT) og internett vil forandre vår verden – eller er i ferd med å gjøre det. Tron Øgrim kaster noen baller i den forbindelse. Hans målgrupppe er mer ‘de gamle gubber’ (som han selv er, sier han) enn de som allerede vet eller burde vite. Essensen hans er at de femtiåringene (menn) som ennå ikke har forstått IT-alderens revolusjonære karakter fortest mulig burde få fingeren ut. Den gamle radikaler snakker helst til tidligere fagforeningskolleger (i maktposisjoner) når han sier at det ikke nytter å slå i sunn dampmaskinen (databoksen) for å beholde jobben.
Men dette er ikke bare en ideologisk lærebok for Aftenpostens typografer. Det er en artig vinkling på mye av perspektivene på dagens IT-revolusjon. Tron Øgrim burde vite hva revolusjoner er, i hvert fall i tankegodset. Hans visjoner spilte en viss ideologiske rolle i en bevegelse hvor et ikke ubetydelig antall ‘disipler’ innehar viktige maktposisjoner i dagens Norge. Til og med inn i regjeringen har de krabbet og det er heller ikke uvanlig å finne dem på toppen i næringslivet.
Vi snakker om den personen som framfor noen annen var den norske m-l bevegelsens ideologiske leder og som holdt den idealistske fanen høyt hevet gjennom stridigheter og forandringer til langt opp på nitti-tallet. Mao og Hoxha er forlengst faren og skyggesidene ved deres statsdannelser kan skremme vannet av enhver gammel raddis. Men det skal ikke ta luten fra tenkeren Tron Øgrim, det er bare å konstatere at den ennå frittalende forfatteren, IT-konsulenten, radiostemmen og internett-fantasten bør ha en del tanker å komme med.
Han spår blant annet at siden skjegg og muskler ikke syns på nettet, er det kunnskapen som vil rå. Dermed kommer kvinnene for fullt: kvinnene plass er i kyberrommet, er en av hans påstander. Han trekker opp interessante perspektiver for u-landenes (og Russland og Albania) nære framtid i IT-alderen og tenker fritt rundt den framtidige bruken av fysiske penger.
Mye av tankene hans rettes mot de som kan tenkes å ikke nyttiggjøre seg de nye redskapene slik de virkelig burde, så som gubbete fagforeningsledere som er redde for endringer. Dermed sprer han også forandringstenking for de stive sinn – og intet er kanskje mer nyttig for lukkete miljøer blant lærere, industriarbeidere, helse og andre som egentlig burde tilegne seg teknologien for egne interessers skyld men som i dag steiler.
La gå at hans skriftlige språk kan være en lidelse for mange å komme gjennom. Groruddalen(Teisen)-dialekten fra sekstitallet inneholder ikke all verdens skjønneste språkblomst sett på trykk, men se gjennom det og den bastante konklusjonen om at det er det finske Linux-systemet som står for dagens kommunistiske åpenbaring som skal redde verden.
Dette var tross alt morsom og forfriskende lesing!
