Urter på balkongen
Grønnsaker på balkong og veranda
Cappelens håndbøker
 Egendyrking av urter og grønnsaker er en del av den grønne bølgen. Nå skal alle dyrke grønnsakene sine hjemme, tomater på verandaen og slangeagurk i vinduskarmen – i den grad at man må finne seg i å lure på om urter og grønnsaker først ble oppfunnet av dagens politisk korrekte mennesker.
For de nyfrelste grønne har Cappelen sendt ut to håndbøker, som ser innbydende friske og stimulerende ut. Bare omslagene inviterer prompte til den nye livsstil: tomater i tønner på verandaen og frisk basilicum hele året. Grønt, fagert og vakkert med blandinger av blomsteri fullt flor og nyttegrønt.
 La oss derfor ta det lille positive vi kan si om disse to håndbøkene først. De kan nok virke både stimulerende og oppmuntrende for mange til å gå i gang med slike forholdsvis enkle ting som å dyrke tomater og salat på balkongen og noen krukker med basilikum stående i vindusposten på kjøkkenet.
Av disse to bøkene, er den om urter utvilsomt den mest informative. Den kunne faktisk være en nyttig håndbok for de som er interessert i grønne vekster og egenproduksjon.
Men så enkelt er det ikke. Vi har all respekt for forlaget som inviterer oss ut i slike gastronomisk korrekte utskeielser, men beklager, dette er ikke riktig.
Bøkene er oversatt fra tysk, men det er hverken det faglig kompetente forfatterskap eller oversettelsen vi vil sette fingeren på.
Å tilrettelegge fagbøker – selv de enkleste håndbøker – fra et klima til et annet, krever at man tar oppgaven på alvor. Dette har ikke forlaget gjort. Det er ingenting ved disse to håndbøkene som tilsier at dette er norske utgaver, lagt til rette for klimatiske forhold i Norge.
Det sier seg selv at en kan ikke dyrke planter og vekster på samme måte på Tynset som man gjør i Rhin-dalen. Og sommeren er nok litt anerledes i Trondheim enn den er i München.
For den saks skyld er det langstrakte anerledeslandet et eksempel på en verden og natur som både er i stadig forandring og umulig å forutsi. Tomatdyrking er ikke det samme på en solfylt takterasse i Bogstadveien som det er i blåsfullte Stavanger, alltid fuktige Bergen eller for den saks skyld under to meter snø i Tromsø.
Slike naturgitte bagateller er disse bøkene kjemisk renset for. Og dermed blir de unyttige. Det eneste formålet de kan ha er å vise hvor hyggelig det er å dyrke egne grønnsaker og urter hvis en tilfeldigvis besitter en leilighet med balkong i eksempelvis Frankfurt eller Brüssel – men hvem har vel det?
Bare noen eksempler. Meloner og auberginer er nydelige grønnsaker vi gjerne skulle hatt mer av i husholdningen. Men det framkommer ingensteds at det eneste sted man bør kunne ha en rimelig sjanse til å frambringe frukter av disse plantene er nettopp på den ekstremt vindskjermete og uvanlig solfylte verandaen i nevnte Bogstadveien. Nittini prosent av alle andre forsøk produserer bare frustrasjoner, kostnader til dyre frø og gjentatte skuffelser. Så sant man ikke er innehaver av minidrivhus. Men det står det ingenting om.
Dessuten er teksten av og til feilaktig i sin framstilling. Det står eksempelvis om agurkurten (borago) at den er ett-årig. Riktig nok. Men det burde også tilføyes at den sår seg meget lett og kan i løpet av en sesong eller to fort opptre som ugrass hvis man også har hage og plen.
Heller ikke om urtenes plass i vårt hjemlige klima er det sagt noe om. Urter har hatt en tradisjon gjennom århundrer i Norden. Det burde stått noen ord om vanlige forekommende urter i vår egen natur og deres betydning. I C-citaminfattige tider var også urten en livsnødvendighet. Jeg stilte meg selv spørsmålet under lesingen: går det an å dyrke kvann på balkongen? Men slikt sier ikke heftet noe om.
Urter er intet mysterium som tilhører Middelhavsregionen eller eksotiske land. Noen av de såkalte sydlige sjeldenhetene har i alle år vokset vilt i vår natur, eksempelvis pizza-krydderet oregano som er benevnt som bergmynte i Nord-Norge hvor det nærmest er for ugrass å regne.
I disse to utgivelsene er det altså uvitenheten og mangel på tilrettelegging som dessverre ødelegger.
Da blir det å lure kjøperne. Skulle disse tohåndbøkene være anmeldt, burde det være til Forbrukerrådet – for villende markedsføring.
|
