Monumentalt

Bjørvika 24.2.2013 Britten: Variasjoner over et tema av Frank Bridge, Beethoven: Klaverkonsert nr. 2, Klaverkonsert nr. 4., Det Norske Kammerorkester, Leif Ove Andsnes – klaver

Velopplagt, frisk og sprudlende av overskudd imponerer Leif Ove Andsnes sterkt igjen sine Beethoven-tolkninger. En fullsatt sal i nasjonens storstue i Bjørvika ventet ham med 1340 forventningsfulle til stede, en konsert som hadde vært utsolgt i månedsvis.

Nå er vi kommet til annen runde av hans Beethoven-reise. Denne gang er det konsertene to og fire som står for tur. I året som kommer vil han reise verden rundt og spille disse to konsertene med de fremste symfoniorklesterene i verden, mest med Mahler Chamber Orchestra som han også skal besøke Festspillene i Bergen med. Dette Tysklandsbaserte eliteorkesteret står i så måte i en særklasse for seg. 

Leif Ove Andsnes er noe helt spesielt. Han blir en opplevelse i seg selv. Han framfører mesterens monumentale konserter på den måten slike konserter skal framføres: monumentalt. Dessuten har han en måte å tilnærme seg denne musikken på som er enestående. Han nærmest drar oss inn i tonene med sin friskhet og evne til å få kontakt med salen. 

Konserten i går ga mange eksempler på det. Eksempelvis når han løftet annensatsen i den andre konserten ut av sin formmessig trygt plasserte wiener-klassisisme til noe langt annet og utover dette. Det var da begrepet monumentalt slo oss for første gang denne kvelden.

Konsertene to og fire er svært ulike. De representerer to forskjellige tidsepoker og musikkstiler, den første i nærmest Mozart-tradisjon, den andre i den romantiske formen og mer høyspent. Det er også ti år som skiller disse to konsertene, faktisk kanskje også noe mer for Beethoven begynte å pusle med sin andre klaverkonsert allerede i sine ungdomsår i Bonn.

Leif Ove Andsnes er elektrisk i måten å spille på, henvende seg til publikum og framføre musikk. Det er hans enkelthet og sterke suggesjon som får 1340 publikummere i salen til fullstendig å falle i staver og gjøre dette til en festkveld.

Men det må også sies: det skjer alltid noe rart når Det Norske Kammerorkester er i Bjørvika-operaen. En gang havnet vi langt unna bakerst på øverste balkong. I dag opplevde vi forvirring alt før konserten startet. Den annonserte sesonprogrampresentasjon ble i all hast flyttet til et rom hvor det ikke var plass til folk og hvor du knapt hørte eller så noe som helst. 

Da vi endelig kom inn i salen fikk vi plasser så vi knapt så solisten men hadde fin utsikt til bassistenes rygger. Ved siden av oss satt en kjent politiker og styremedlem i orkesteret. Det ble ikke, slik kotyme er og vanlig høflighet tilsier, delt ut blomster til solisten etter konserten. Og lyset var det noe rart med under applausen. Vi føler grunn til å nevne alt dette, fordi uansett hva som er årsaken til at merkelige ting stadig gjentar seg på samme sted med samme orkester, håper vi at det gjøres noe for å rette opp dette.