Dietrich Henschel

Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 31.1.2012 Schubert: Schwanengesang og scenisk monolog basert på tekster fra J. Rulfos roman Pedro Pramo
Dietrich Henschel – baryton, Fritz Schwinghammer – klaver, Clara Pons – regi og filmrealisering

Det var spennende gjort, Dietrich Henschel gjorde en tradisjonell Schubert-recital om til en svært levende opplevelse med bruk av film og innlagt regi. Bildene som dels var flimrende og dels lite konkrete bidro til å myke opp denne konsertformen men ikke for mye slik at fokus dras vekk fra selve sangen og for den saks skyld, diktenes innhold. Også den innlagte regien med resitasjon fra Rudolfos bok Pedro Rama bidro til å myke opp.

Schuberts Schwanengesang var den siste store komposisjon Schubert fikk laget før han døde og han fikk heller aldri hørt den. Verket er preget av en forutanelse om at døden nærmet seg, her er lengsel etter kjærlighet og fortvilelse. Syklusen har tekster av dikt av Rellstab, Heine og et av Seidl – Taubenpost, brevduepost. Noe av Schuberts mest kjente musikk,bl.a. Ständchen, er en del av denne sangsyklusen. Sånn sett kunne man kanskje si at Schubert hadde stått seg best på egne ben uten innlagt hjelp fra nyere tids teknologi.

Joda, Schubert ville helt sikkert ha greidd seg godt på egen hånd uten innlagt regi og levende bilder. Men jeg er av dem som opplevde at framføringen ble rikere og mer spennede slik det var lagt opp. Og bare for å si det, Dietrich Henschel har en sterk og fyldig bariton, noe vi særlig fikk erfare mot slutten.

Som sagt likte vi svært godt måten dette var tilrettelagt på. Bildene kom aldri i veien for sangen og den innlagte regien var egentlig pyntelig og forsiktig. Bilder av gress, skvulpende vann, bølger og av og til et kvinnefjes forstyrret ikke eller kom i veien. Det var ydmykt gjort og hele veien holdt i behørig avstand fra sangen og framføringenav denne slik at det ikke stjal oppmerksomheten.

Skal noe trekkes er at det var satt av altfor liten tid til å rette lys til en forestilling som dette. Dessuten gikk den resiterende teksten for en stor del forbi oss, vi er ikke av dem som behersker tysk godt nok til å få med oss stort sett andre ord enn ‘Mutter’.

Men utenom disse små innvendingene, dette var spennende gjort!