Andsnes og Beethoven

Bjørvika 6.11.2011. Mozart: Ouverture til Idomeneo, Beethoven Klaverkonsert nr. 1 C-dur, Sjostakovitsj: To stykker for strykeorkester, Beethoven Klaverkonsert nr. 3 c-moll, Leif Ove Andsnes og Det Norske Kammerorkester, leder: Isabelle van Keulen

Denne konserten innebar historie. Med denne og forrige dags konsert i Göteborg innleder Leif Ove Andsnes en ny æra. I løpet av de kommende sesongene skal han spille samtlige av Beethovens fem klaverkonserter.

Vi har de siste årene blitt godt vandt med at Andsnes og Det Norske Kammerorkester framfører klaverkonserter av Mozart. Noen CD-utgivelser er det også blitt. De har spilt Mozart på turneer og gjestespill så å si over hele verden og mottakelsen har vært overveldende positiv. De har etterhvert utviklet et tett samspill som rett og slett nærmer seg grensen til hva ord ikke kan beskrive, de aller største superlativer.

Når de nå tar fatt på Beethoven er det ikke til å komme fra at deres Mozart fortsatt sitter langt inne for oss som hører på. Vi forventer likesom å høre Mozarts glade og lystelige toner. Og det var også det som vi syntes preget mye av framføringen av Beethovens første klaverkonsert. Litt for mye Mozart og dessverre ble de to første satsene framført uten den sprut og tæl vi er vandt til fra dette holdet.

Det løsnet ikke før i siste-satsen på denne konserten. Men da foldet musikken seg til gjengjeld ut i glitrende vendinger. Den samme elegansen opplevde vi i den tredje konserten. Denne konserten er klart større og tyngre enn den første og dette sto godt til Andsnes og musikerne i Det Norske Kammerorkester. Dette satt!

Det ble himmelsk. Samspillet mellom solist og orkester var tett og gnistrende. Vi opplevde påny magien som gjorde kombinasjonen Mozart-Andsnes–Det Norske Kammerorkester til noe helt spesielt.

Beethoven er ikke Mozart, selv om hans første klaverkonserter minner svært mye om forgjengeren, han følger likesom i hans spor. Men etterhvert kommer det inn atskillig mer tyngde og alvor i hans musikk. Samt romantikk og følelser. Det Norske Kammerorkester framsto som et fyldig orkester i går. Med pauker og utvidet blåsereseksjon opplevde vi et orkester med over førti musikere. Beethoven lyder atskillig mer kraftfullt enn lekne Mozart. Det blir tyngde og trøkk bak musikken, særlig når paukene trår til.

Den første og tredje klaverkonserten står som gode eksempler på Beethovens overgang fra det wiener-klassiske tonespråket med innflytelse fra Haydn og Mozart til han finner sitt eget uttrykk.

Hva gledet mest med denne konserten? Uten tvil det eminente og tette samspillet mellom solist og musikere og ikke minst hvordan Andsnes tok tak i Beethovens musikk og hevet den. Det var glitrende og det var flott.

Leif Ove Andsnes har innledet en ny æra i sin strålende karriere. Nå kommer tiden med Beethoven.