Hadde han Bjørvika i tankene?

Bjørvika 9.10.2010 Händel: Messias, Mariann Fjeld Olsen – sopran, Alisa Kolosova – alt, Michele Angelini – tenor, Magne Fremmerlid – bass,, Operaorkestret, Den Norske Operas kor, dir.: Rinaldo Alessandrini

Skrev Händel sitt oratorium Messias og særlig det spektakulære Hallelujah-koret med Bjørvika i tankene?

Vi var av dem som faktisk var inne på denne usannsynlige tanken etter å ha opplevd  Messias framført for full mundur i det nye operahuset. For så kompakt og overveldende lød det i den fantastiske akustikken og rommet i Bjørvika. Det ble en rungende opplevelse hvor du nesten følte at veggene ristet i de voldsomme kaskadene. Det var til en slik framføring under slike forhold at komponisten måtte ha tenkt!

Händels Messias er et av de ruvende og riktig store verkene i musikkhistorien. Etter at han nærmest plukket det ut av skjortearmen – visstnok skrevet i løpet av 24 dager i 1741 – har det beholdt sin plass som det kanskje mest framførte verket fra barokken, og kanskje det mest spektakulære og overveldende verket med kor og orkester overhode. Festmusikk uten like!

Det er et enestående verk. Händel strør om seg med det ene praktfulle musikalske bildet etter den andre. Som tekst har han valgt å dramatisere utdrag fra Bibelen og stiller dette i relieff mot kor, orkester og solister på en slående og virkningsfull måte.

Händels form hadde et usannsynlig drag på publikum. I London den gangen kunne han trekke tusenvis av tilskuere til en framføring av et oratorium. Det var ikke til noe hinder at de kunne ha en lengde på opptil 3 timer uten tekstmaskin eller andre fiksfakserier. Publikum var i ekstase.

Det har musikkverden også vært i all tid etterpå. Så forbløffende og sterkt er dette verket at det siden er gjengitt i et tusentalls versjoner. Hallelujah-koret er kjent av alle. De som var på reggae-stjernen Peter Tosh‘ berømte Los Angeles-konsert i sin tid opplevde eksempelvis at konserten ble innledet med dette korpartiet som spektakulære reggae-riff. Noe fjernere enn Jamaica-rytmer kan du ikke komme til Händel!

Händel er effektiv i sin benyttelse av de musikalske virkemidlene. I Messias lar han koret spille hovedrollen. Til spektakulær effekt drar han ut de sterkeste scenene med fullt trøkk mens koret andre ganger er behendig kommenterende teksten eller danner balanse mot de fire solistene.

Solistene har også klare roller. Mest skiller bassen seg ut med hyppige dramatiske og virkningsfulle partier.

Besetningen i går bar også preg av dette. Her var Magne Fremmerlid valgt ut i bass-rollen. Det ble formidabelt og flott. Mest imponerte han i ‘The Tumpet shall sound‘ som rett og slett ble overveldende flott med en trompet stilt opp synlig midt i

orkesteret.

Overraskende var også den amerikanske tenoren Michele Angelini. Distinkt og klar bar han fram sitt budskap med ren stemme. De to kvinnelige solistene, Mariann Fjeld Olsen ogAlisa Kolosov, ble til tider noe spede i dette kraftige klangbildet men det låt utrolig vakkert de gangene de kom fram med sine solopartier.

Koret spilte som sagt hovedrollen. Her syntes vi Rinaldo Alessandrini var mesterlig i sin måte å administrere klangmassene på.

Det er ikke hver dag du utsettes for en slik overveldende og rungende musikalsk opplevelse som dette, noe Trondheim-publikummet i kveld riktig kan nyte godt av. Framføringen kommer tilbake til Oslo og Bjørvika senere i uka.

Dette må du bare få med deg. Nå kan du i sannhet få høre hva den mektige akustikken i det nye operahuset er i stand til å by på av fest når det inviteres til Händel i stort format og med full utblåsing.

Ble dette verket virkelig skrevet med en sal som Bjørvika i tankene?