Vold mot Bjørvika

Store ting skjer i Bjørvika om dagen. Om få dager tar bystyret stilling til det svært omstridte forslaget om å vedta det nye Munch-museet og på det gamle Østbaneområdet reiser Barcode-komplekset seg med eksplosiv hurtighet.

Om begge disse prosjektene er å si ganske kort: dette er vold mot den gjenværende delen av den gamle middelalderbyen i Gamlebyen og ikke minst mot det nye operabygget. Oslo er i ferd med å skrive seg inn i skammens bok for evig og alltid.

Munch-museet er varslet å få flertall etter støtte av vinglete Venstre – det forundrer ingen – men at det tradisjonelt kulturradikale SV her stiller seg på makthavernes og de byggekåte markeds-kapitalistenes side, som de også gjorde i Barcode-saken, er noe som går langt over vår forstand. Her har det helt opplagt foregått ting utenom offentligheten som vi må undres på kan skje i et opplyst demokrati.

Noe av forklaringen kan vi finne i det intrikate spillet om hestehandler som Arbeiderpartiet i mange tiår har vært mestere i, men i disse to sakene har holdt seg langt unna. Og en annen forklaring får vi en indikasjon på når vi opplever Havnevesenets framferd og argumentasjon i disse sakene. De er eiere av viktige tomter og står som sådan rede til å håve inn millioner når prosjektene er i gang. Helt fra starten av har Havnevesenet oppført seg nærmest slik vi finner igjen i filmen Storbyhavn, her er det den sterkeste rett som gjelder og under det hele frister gullpengene. Selv i dag opplever vi en argumentasjon og ordbruk i direkte konfrontasjoner og spørsmål på direkte radiosendinger som ligger fjernt fra oss og vår kultur (vi har aldri forstått hvorfor man skal argumentere med kraftig sinne mot spørsmål og kritikk og hvorfor det skal være et argument at operastyrets leder sitter i juryen – var hun med på alle møtene? Og hvorfor man ikke hører mer på operaens egne arkitekter?).

Kulturspeilet har i sommer lagt ut en omfattende bildereportasje om hvilken rik skatt middelalderbyen med ruinene er. Etter at denne parken for bare få år siden ble etablert er den blitt åsted for landets største utendørsfestival hver sommer. Det er en park full av minner fra tusen år tilbake og uendelig rik på opplevelser slik den nå framstår.

Operabygget ble tidligere i år gitt EU-prisen som det mest praktfulle kulturbygget i Europa. Men dette forhindrer ikke de byggekåte folkene bak Barcode å gjøre sitt til å drukne bygget med sine byggekraner og høyhus. Vi vil ikke si noe her om Munch-museet, slik bystyreflerttallet ser ut til å få det.

Det vi derimot vil si er at både operaen og middelalder-parken ser ut til å bli trengt ned og skyggelagt av stygge høyhus og glass-monstre. Oslo mister dermed en viktig del av sin kultur og historie, både middelalderparken og operabygget som på kort tid er blitt landets fremste turistseverdighet.

Kulturspeilet har i tidligere artikler tatt opp dette. Vi henviser til disse artiklene og særlig vår fotoreportasje om de gamle ruinene i Bjørvika. Etter vår mening er det som skjer i Bjørvika i dag rett og slett en voldsdåd mot både minnene fra Oslos middelader og mot det praktfulle nye operabygget.