Symfonisk fuglesang i solsteiken

Bjørvika 7.6.2008 Sibelius: Finlandia, Richard Strauss: Till Eulenspiegel, Strauss: Vier letzte lieder*, Strauss: Første valsesuite fra Der Rosenkavalier, Respighi: Pini di Roma, Den Norske Operas Orkester, dir.: Neeme Järvi, Solveig Kringlebotn – sopran*

Vi peser inn oss inn fra strandlivet på Huk litt ekstra tidlig på lørdagen, vi skal nemlig i Den Norske Opera! Det virker litt rart å dra på operaen når sola brenner og gradestokken vipper over de tredve. Men slik er det, gode musikkopplevelser går foran strandlivet. Det vil si, flere av byens befolkning har allerede slått seg ned ved sjølinja på marmoren i det nye operahuset og nyter sol, sjø og varme. Og for første gang i den nye operaen observerte vi faktisk flere seter tomme i salen.

Neeme Järvi begynte som sjefsdirigent for Gøteborg-symfonikerne i 1982, bare to år etter at Bjørn Simensen ble orkesterets administrative leder. To år rakk de å arbeide sammen før Bjørn Simensen ble kallet til Youngstorget og seinere Bjørvika. I løpet av disse 25 årene har det meste skjedd. Neeme Järvi gjorde like stor innsats og betø like mye for Gøteborg-symfonikerne som Mariss Jansons gjorde for Oslo-filharmonien. Resultatet ble Nordens i særklasse to mest fremragende symfoniorkestre. Og når Neeme Järvi nå inntar podiet i Bjørn Simensens nye hule, verdens mest praktfulle operahus, kan man si at ringen er sluttet med hva to gamle kolleger har oppnådd av store resultater her i livet.

Solveig Krinlgebotn steppet inn på konserten i stedet for tidligere annonserte Karita Mattila. Bjørn Simensen sa at de måtte ‘helt til Drøbak‘ for å hente en erstatter. Det sier litt om hvor godt forsynt vi etterhvert er blitt med fremragende sangere. Nå er det ikke første gangen Solveig Krinlgebotn har framført disse ‘fire siste sangene’ fra 1948. De siste åtte årene har hun sunget dem såvel her hjemme som i Stockholm. Det er andre gangen hun står på scenen i det nye operahuset, så vi kan trygt si at hun begynner å bli stuevarm her. Dette var nok grunnen til at hun valgte et mer dempet uttrykk. Kanskje vet hun hvilken enorm akustikk det er i det nye operahuset og at hun derfor ikke er avhengig av å blåse helt ut for å få til et uttrykk?

I hvert fall valgte hun et mer ydmykt leie. Bare enkelte ganger lot hun sopranstemmen sin synge ut over orkesterets instrumenter i denne senromantiske skimrende og flytende musikken. Forøvrig sang hun mer ‘i orkesteret’. Vi kan ikke si annet enn at hun kom bra fra det omstendighetene tatt i betraktning.

Det ble også mindre forandringer i programmet. Sibelius gikk inn i betydelig grad for estlenderen Järvi, både som åpning og som ekstranummer. Forøvrig vil vi si at musikalske gymnastikkøvelser og toneakrobatisk musikk som Richard Strauss’ tonedikt Till Eulenspiegel neppe tilhører akkurat kjernerepertoaret til Den Norske Operas Orkester. Derimot kom de seg flott gjennom den flotte symfoniske fuglesangen – riktignok elektronisk – i Resphighis tonedikt Romas pinjer. Et spektakulært tonebilde, nesten som filmmusikk, bredte seg ut foran oss.

Mikrofonstativet som såvidt kan skimtes fortan kveldens solist var ikke satt der for å gi litt ekstra til tonefylden men for et opptak til en kommende DVD av begivenheten. Ellers fortsetter akustikken å forbløffe oss med sine imponerende effekter. Basslinjen ble enkelte ganger drønnende og mektig, og vi kan nesten ikke vente til vi for første gang får høre basunene løfte seg i fortefortissimi i Bruckners symfoniske koraler i denne salen! Plasseringen av harpene helt i ytterkant så langt ute at de fikk ekstra hjelp av resonnansen i salens trevegg skapte uvandte effekter. Her ble harpene for en gang skyld et ekstra slagverksinstrument – eller klaver for den saks skyld. Uvandt, men ikke ueffent!

Dirigenten fylte denne dagen syttien år og Bjørn Simensen overrakte blomster og ledet an i avsynging av bursdagssangen etter konserten. Populært!

Knappe to måneder etter åpningen sliter operaen ennå med startproblemer. Vi ble stoppet av uniformert vakt da vi skulle inn og hente billettene til kveldens konsert. Kanskje nødvendig men uniformerte personer gjør ubevisst et bryskt og autoritært inntrykk som du ikke forventer ved et operabesøk. Og de hyggelige damene som delte ut program var ikke alle helt klar over kveldens programforandring.