Ari Behn: Vivian Seving etc., Gyldendal Norsk Forlag 2009, 159 s.
Denne boka reiser et stort spørsmålstegn: hva er egentlig dette? Som litteratur er det svært lite hold i det og ville normalt ikke tåle noen utgivelse på et seriøst norsk forlag.
Vi skjønner imidlertid forlaget et stykke på vei: ut fra Ari Behns posisjon som del av kongefamilien og det at han til stadighet vil gjøre seg gjeldende i offentligheten, sikrer en bok som dette et visst opplag og gode inntekter. Men helt seriøst er det ærlig talt ikke.
Vi kan også ha en viss sympati for forfatteren selv, at han bryter kongelig etikette ved å gå til motangrep mot dem han mener sjikanerer hans egen familie. Dette er ærlig og det står til troendes. Men da bør man som forfatter gjør det med atskillig større tyngde og kraft enn det som gjøres på disse svært korte sidene. Ærlig talt fant vi lite av det forvarslete oppgjøret på disse sidene. Det svir ikke.
Selve historien er tynnere enn tynnest. Den kan også leses som et oppgjør med offentligheten og media i Norge som vil gjøre alt til underholdning og reality-TV.
Det kan virke som om forfatteren er blitt en parodi på seg selv og at hans tid i det monarkiske selskap har ført ham inn i en boble han ikke kommer ut av.
