Frederick Forsyth: Afganeren, Gyldendal forlag 2007, 312 s.
Frederick Forsyth skrev seg inn i spenningsbokhistorien med sin store bok Sjakalen i sin tid. Sener ble det flere. Men bøkene hans har i fallende grad bare vært skygger av den første store boka. De siste års utgivelser har vært på grensen til det nesten pinlige.
Med denne boka tar han seg sammen. Riktignok er ingen ny utgave av Sjakalen og den inneholder langt på vei de kvalitetene som denne boka hadde. Men boka står seg i hvert fall på at den er relativt kortfattet og at den har et noenlunde dokumentarisk nivå som gjør at den kan leses som noe mer enn en spenningsbok.
Frederick Forsyth makter ikke å heve seg opp til samme spenningsnivå han gjorde i 1971. Faktisk er det for å være ærlig litt skuffende å lese en bok av en erklært thriller-mester som er så lite spennende. Men boka har langt andre kvaliteter. Plottet er relativt sannsynlig – og ikke helt utenkelig. Dessuten er det en historisk revy over de siste ti års begivenheter på verdensarenaen som undertegnete fant svært nyttig å bli gjenoppfrisket med.
Det oppdages at al-Quaida har under forberedelse en stor aksjon som etter sigende skal ha langt større effekt enn angrepet mot tvillingtårnene 11.9.2001. En pensjonert britisk offiser får i oppdrag å infiltrere terrororganisasjonen.
Det er mye detaljer i denne boka og du bør ikke lese den som en ordinær spenningsfortelling. Her lønner det seg å få med alle detaljene underveis. Slutten er ikke laget som det store clouet som en spenningsfortelling vanligvis legger opp til. Derfor er de nitidige detaljbeskrivelsene bokas egentlige styrke – og det er slik du har glede av den.
