Gert Nygårdshaug: Afrodites basseng, Cappelen 2003 432 s.
I denne romanen går mange av Gert Nygårdhaugs kjepphester igjen. Vi dras inn mot det mystiske i gamle tiders tenkesett og gamle kulturers åndelige overlegenhet. Spekulasjoner i metafysiske retning er en del av dette.
Men først og fremst er dette en roman med krass brodd mot vårt vestlige levesett og måten vi ødelegger vår klode på.
Boken kan leses som en svært fantasifull fabel om den nære framtid. En økokologisk katastrofe har rammet oss på en langt annen måte enn vi har kunnet forutse. Kjempevekster ødelegger i løpet av kort tid så å si hele vår sivilisasjon og forgifter drikkevannet slik at menneskene etterhvert blir gale.
Denne økologiske terrorhandlingen har få overlevende. En av dem er forfatteren ‘jeg’-person som setter av gårde i et fly til steder på jordkloden det er mulighet for å finneandre overlevende.
Boka er på flere plan. En er selve fabelen, fortellingen, en annen finner sted på drømmeplanet, med delvis utgangpunbkt i den franske forfatteren Saint-Exupery’s mystiske forsvinning med fly i Sahara under den annen verdenskrig. Disse to planene møter hverandre.
Men den tredje innfallsvinkelen er den mest spennende og morsomme. Forfatteren tar pause fra sine fortellinger og hopper brått inn i skrivearbeidet med små artige kommentarer om framdriften av fortellingene. Innimellom baler han med en stor stein i hagen.
Denne brecht’ske måten å behandle stoffet skaper luft rundt de fantasisterke fablene og er en artig måte for en forfatter å se på sitt eget stoff.
Men fortellingene er spennende og river deg med. Du må bare ha fantasien i orden!
