Jonas T. Bengtsson: Submarino, Gyldendal 2008, 337 s. Bokas første del er holdt i en aggressiv tone. Fortellingens jeg-person pumper jern og slår ned folk i plutselig sinne. Vi fengsles umiddelbart av denne sinte unge mannens beretning. Men så er det stopp. Fokus skiftes og vi er plutselig i et helt annet land hvor det appelleres umddelbart til de myke og mer medfølende sansene.
Boka er en fortelling om to brødre som har en felles sjebne å ivareta. Denne opplevelsen følger dem seinere i livet og vi følger de to brødrene fra hvert deres ståsted.
De 337 sidene inneholder mange fortellinger og atskilllig flere sjebner enn disse to brødrene. Jonas T. Bengtsson skriver kortfattet og fengslende og der han er på det beste blir det virkelig glitrende. Jeg ble umiddelbart tatt av bokas første del, den aggressive tonen her er virkelig mesterlig.
Selv om fortellingen stort sette holder seg til Københavns mer mørke miljø er det likevel mange personer vi møter. Jonas T. Bengtsson er flink til å brette ut deres livshistorier uten å bruke for mange ord.
En mesterlig roman skrevet med minimale virkemidler. Selv spy, sæd og kanyler kan få et språk som gir farve.
