Ah….

Tsjaikovskij: Svanesjøen – komplett ballettmusikkm Bergen Filharmoniske Orkester, dir.: Neeme Järvi, James Ehnes – fiolin, Robert deMaine – cello, Chandos CHSA 5124 (2), innspilt des. 2012

Kremkake, funklende diamenter, blinkende safirer…. superlativene har ingen ende for denne innspillingen. Det spørs om det er musikk som kommer opp mot dette i det hele tatt – for å lage feststemning.

Tsjaikovskijs Svanesjøen er uten tvil den mest populære ballettmusikken som noengang er laget. Og balletten er utvilsomt den aller mest framførte siden den første gang ble framført i 1877 på Bolsjoi-teatret.

Dette var Tsjaikovskijs første helaftens ballettverk, og det skulle ikke bare umiddelbart slå fast hans suksess som komponist, det skulle også få følge av flere. Det er ikke å ta for hardt i å si at ballettverdenen fra da av ble noe helt annet. I disse tider høres denne musikken overalt. Omtrent det som er av ballettensembler verden over framfører denne balletten (så sant det ikke er annet av Tsjaikovskij, som eksempelvis Nøtteknekkeren). Drar du til Russland vil du oppleve at nå i desember danses Svanesjøen av ni av ti ballettensembler. Det er Mariinskij-versonen til Petipa og Ivanov som danner grunnmønsteret for ballettframføringene verden over.

Bergen Filharmoniske Orkester har fulgt opp sin suksess med Tornerose fra i fjor med nok en humørsprutende innspilling av Tsjaikovskijs balletmusikk. Igjen er det Neeme Järvi som dirigerer og James Ehnes følger opp med solosnutter på fiolin her og der. Like mye som vi var begeistret den gangen er vi det nå også, om ikke mer.

Det er utrolig fengende musikk. Det er ikke bare musikkens varme og dens utrolige sjarme som betar, men også spillet. Også med denne innspillingen har orkesteret fått fram humørsmittende musikk av aller fremste merke.

Jeg husker den første innspillingen jeg fikk tak i av denne musikken i min ungdom. Det var i formatet Long Playing og plata ble spilt om og om igjen. Jeg ble aldri lei den. Etter hvert hørtes den ut som om den Røde Hær hadde trampet over den en god del ganger. Til slutt måtte den bare innse sin sjebne etter uendelige ‘offensiver’ og ‘defensiver’ og måtte kasseres for å spare stiften. Men musikken lever!

Musikk som dette må ha et stort symfoniorkester med saft og sprut i anslaget for å bli framført skikkelig. Det oppfyller denne CD’en med glans. 

Saftig! Freskt! Uten tvil en fulltreffer!