Aage Storm Borchgrevink: Arkivene, Gyldendal 2001 261 s.
 Gjennom tre hovedfortellere, en ung kvinne, en dikter og dikterens hustru, forteller “Arkivene” om oppløsningen av det kommunistiske Albania og den følgene maktkampen.
Den unge kvinnen er datteren til den styrtede diktatorens etterfølger. I ung alder begynner hun å jobbe for sin far, og i den hemmelige etteretningstjenesten som agent. Hun forteller om sine tanker om Albania og systemet der, om sine oppdrag, som blant annet går ut på å manipulere dikteren. Dikteren er Albanias talsmann ovenfor vesten. Alle venter på at han skal motta Nobel prisen. Han lever i eksil med sin kone i Paris. I løpet av boken lar han seg manipulere av den unge kvinnen til å mane kosovoalbanerne til kamp. Dikterens kone lever kun gjennom dikteren. De har ikke barn, bøkene hans er hennes barn. Hun kan ikke fransk, har ingen utdannelse, er ingeting uten dikteren og hun lever gjennom han. Helt til hun en dag får en telefon oppringning, som gjør at hun flytter fra dikteren og tilbake til den fjellandsbyen i Albania hun kom fra. De ulike forteller stemmene spilles ut mot hverandre og avdekker konflikter og mønstre som former personer og generasjoner under trykket av en verden i forandring. Handlingen finner sted i Albania, Kosovo, Roma – med avtsikkere til eksilmiljøer i Paris og New York. Dette er en fabel om makt og svik, om et samfunns sammenbrudd og brudd mellom mennesker, mot bakgrunnen av omveltningene i det post ? kommunistiske Europa fra 1988 og fram til i dag. Aage Storm Borchgrevink arbeider som rådgiver for Helsingforskommiteen, og har de siste årene hatt Balkan som spesialområde. Og det er ikke tvil om at han kjenner miljøene og situasjonen godt. Han skriver bra, dette er hans forfatter debut, og klarer å holde interessen oppe for dette vanskelige og igjen så aktuelle temaet. Når man ser på nyhetene om uroligheter i denne regionen er det så lett å distansere seg, men denne boken gir menneskeskjebnene der “et ansikt” om man kan tillegge litterære karakterer det. Enkelte av begivenhetene i “Arkivet” bygger på virkelige hendelser, noe som gjør hele boka enda sårere. Men dette er en nødvendig roman, og den er uheldigvis blitt enda mer aktuell de siste dagene. |
|
|
Vilde Lockert loisan@spray.no
|
|
