Mike Marqusee: Muhammad Ali og frigjøringskampen på sekstitallet, Forlaget Oktover 2004 324 s.
Han var uten tvil den nyere tids største bokser, ja kanskje også den største idrettsmannen og den største bokser som noengang har levet. Men han var også noe langt mer. For en hel generasjon ble han lederskikkelsen i kampen for borgerlige rettigheter for den fargete befolkningen i USA, og for frigjøring mot kolonialisme særlig i Afrika. Det toppet seg da han bektet å la seg innrullere til og slåss i Vietnam. “Jeg har ikke noe utestående med Vietcong”, skal han ha sagt.
I denne boka vokser denne siden av Muhammad Ali til de rette proporsjonene. Vi får et bilde av frigjøringshelten, hvorfor en hel undertrykket verden så opp til ham som sitt fremste symbol. Selv ble han utestengt fra bokseringen i flere år men slo seg tilbake og tok tittelen tilbake i den store kampen i Kingsasha i 1976. Verden oppfattet denne kampen som det store oppgjøret mellom verdens undertrykte folk og den rike og mektige amerikaneren.
Muhammad Ali vant sine kamper på intelligens og taktikk. Lynsnart kunne han slå til og avgjøre på tiendelen av et sekund. “Fly som en sommerfugl, stikk som en bie.”
Han var ikke den store organisatoriske lederen for verdens folk. Men hans kamp mot det rike Amerika ble fulgt av en hel verden og han var symbolet for hele verdens folk. Han konverterte tidlig til muhammedanismen og hadde kontakt med lederskikkelser som Malcolm X og Martin Luther King.
Fleipende, ertende, trassig og triumferende, han fikk tidlig tilnavnet “Leppa fra Louisville” for sin opptreden utenfor ringen. Uten blygsel kunne han triumfere med ordene sine som mange med rette oppfattet som provoserende. Men det lå også en mening bak og gjennom disse ordene og opptredenen hans ser vi hvordan han ble alle undertryktes store forbilde og helt.
Mike Marqusee er forsker og han gir i denne boka et bredt bilde av Alis betydning for den svarte frigjøringskampen. Mange steder går boka inn på musikkens område. Til å begynne med syntes jeg boka var unødig tung å lese. Men etterhverft fant jeg at oversettelsen ikke var helt heldig. Den opplagt helt unge, eller altfor gamle, oversetteren er tydeligvis ikke helt inne i det som skjedde på 60-tallet. Ord og begreper får en helt annen form enn det vi er vant til.
Det grøsset i meg da det plutselig sto FLN som betegnelsen for Sør-Vietnams Nasjonale Frigjøringsfront. FLN hadde vi på femti- og sekstitallet og den gang i Algerie. FNL ble betegnelsen her hjemme. Slikt er unødvendig og slurvete og forlaget burde ha sett dette og luket ut slike ubehjelpeligheter samt gi oversetteren noen tydeligvis trengte innføringer i hva som gikk for seg på 60-tallet.
Men det er innholdet og selve boka som har betydning. Derfor kan vi se gjennom slike skjønnhetspletter. En viktig bok.
