Allsang

Årets bok fra hans side heter Allsang og tittelen hentyder på at den har med musikk å gjøre. Vi følger tre ungdommer i korte riss, fra deres studietid som musikkstudenter til noen år etterpå i voksen alder da den ene er blitt et godt etablert navn både her hjemme og utenlands og de andre gjør skiftende karrierer innen samme bransje. Personlige forhold kommer i tillegg. Sentralt i handlingen står et verk av Händel som på ulikt vis kommer til å bety mye for de tre.

Buene legger også inn noen korte riss av personen Händel under hans tenkte arbeide med den ukjente operaen om Maria Magdalena. Framføringen skulle skje i det skjulte for det offentlige av den grunn at geistligheten i akkurat disse årene hadde nedlagt forbud mot den slags forlystelse som opera kunne være i London.

I forholdet mellom de tre hovedpersonene har musikken og Händels ukjente mesterverk mye å si for dem. På sett og vis er den en akse som mye dreier seg om.

Det nye operahuset i Bjørvika har en viss rolle i handlingen. Vi opplever åpningen, fritt omdiktet. Det som kan fascinere ved boken er skildringen av hvordan kjærlighet til og utøvelse av musikk har så mye å bety for enkeltpersoner og hvordan den spiler inn i deres personlige forhold.

De få linjene om ‘Londons tykke mann’, Händel på 1750-tallet, kunne vi godt ønske mer enn noen få linjer om, selv om det egentlig ikke er temaet for denne boken. Komponisten og hans utrolige suksess i London 250 år før musicals og Lloyd Webber er en fascinerende historie i seg selv.

Men spørsmålet er om historien i denne boken gir noe mer enn at to-tre mennesker er fascinert av musikk, særlig opera, og hvordan det spiller inn på forholdet dem i mellom. Dette er i og for seg et interessant tema. Men angår det så mange? Da kan vi gjerne si at forfatterens musikk er langt mer interessant.