Ambjørnsen på ukjente stier

Ingvar Ambjørnsen: Opp Oridongo
Cappelen-Damm 2009 272 s.

Ingvar Ambjørnsen er ute og trasker i ukjent terreng med denne nye romanen. Kanskje er forventningene til denne forfatteren som i disse dager opplever at hele Europa spiller dramatiseringen av hans bok Elling på teaterscenene, muligens litt for høye. Muligens hadde vi forventet noe helt annet av en som står bak eksempelsvis den jublende gode Hvite Niggere. I denne nye romanen opplever vi i hvert fall en helt annen side ved ham, enn hva vi har lest før. Her er han i bokstavelig forstand i ukjent terreng.

En middelaldrende mann ankommer til et av våre grisgrendte ferjeleier langs det han kaller Barskekysten. Han bærer på en koffert og skal besøke en kvinne som har invitert ham på besøk. Hvem han er og hvor han kommer fra får vi ikke vite. Han har imidlertid tenkt å slå seg ned der og bli der resten av livet. Underveis i beskrivelsen av hans møte med folkene og dette samfunnet får vi stadig referanser til en båttur opp floden Oridongo uten at vi får vite mer i detaljer om dette.

Parallelt med dette har en nederlansk familie planlagt å flytte opp til dette lille samfunnet. I den siste delen av boka får vi derfor en slags handling i hva som skjer dem og hvordan hovedpersonen blir involvert i dette.

For å være ærlig, vi fikk svært lite ut av denne boka. Muligens skyldes det at vi har lest så mye prakfullt av Ingvar Ambjørnsen fra før at vi rett og slett følte sterk skuffelse. Muligens er dette et forsøkt på å skildre det merkelige landet vårt og de bisarre skikkene vi har, sett fra som i mange tiår som Ambjørnsen selv har oppholdt seg i utlandet. Muligens er paralellhistorien myntet på dette. Muligens er hentydningen til båtreisen på floden en måte å mystifisere det store ukjente for oss i Afrikas mørke som det sikkert må være for en nederlander å komme til bisarre Barskekysten.

Vi sier muligens, fordi vi synes dette er mislykket. Dessverre for Ambjørnsen.