Ethan Canin: Amerika Amerika, Gyldendal 2009, 472 s.
Å, du Amerika. Så flott og rikt. Men samtidig med så mange dype riper i lakken. Ethan Canins bok er en litterær beretning om de skitneste årene av alle, president Nixons siste år med Watergate-skandale og dirty tricks. Men fortellingen bærer også spor av de senere års begivenheter, Clinton/Lewinsky– affæren og Edvard Kennedys bilkjøring eksempelvis. Med dette sier forfatteren tydelig fra at amerikansk politikk har sine skitne sår uansett hvilken leir man velger.
Dette er ingen dokumentarroman men en oppvekstfortelling om en tenåring som får sommerjobb og siden arbeider som journalist. Canin hopper fram og tilbake i tid og dette betyr at du kan ha litt trøbbel med å skille begivenhetene fra hverandre. Men boken er stramt bygget opp og snører seg godt til mot slutten. Canin har valgt denne tenåringen som innfallsvinkel til sin mangesidige beretning. Gjennom ham får vi innblikk i amerikansk politikk og det som finner sted. På denne måten blir Corey Stifters tanker og refleksjoner en del av en litterær fortelling og ingen kjedelig dokumentar. Det er et velegnet utganspunkt.
Det er laget ikke minst mange filmer om denne perioden i amerikansk politikk. Det har også oppstått en slags aura av fortettet schizofreni om dette med hemmeligheter på hemmeligheter og hvem-som-styrer-hvem i lag på lag. Dette er en del av stemningen fra den tiden, og det går også skimtvis igjen i denne skildringen. Canins bok er ikke bare oppvektsromanen om hva en ung gutt opplevde i sin ungdom, det er også en roman som går dypt inn i hva man kunne kalle den ‘amerikanske sjel’. Canin setter opp et kryssfelt mellom den populære Rooseveltliknende demokraten og de mest avskyelige forbrytelser. Sånn sett sier han også sitt om dagens politikk. Selv med den mest populære politiker i stolen finnes det skyggesider. La oss ikke glemme det!
Du kan gjerne lese boken som en svært god oppvekstroman uten å legge mer i det. God fornøyelse!
