James Lee Burke: Creole Bell, Vigmostad Børke 2013, 622 s.
Det jeg umiddelbart falt for i denne nye boka til James Lee Burke er det totale anarkiet i skrivestil og handling. Her går det på kryss og tvers, alle lover og regler for hvordan krim og spenningsbøker skal skrives brytes ettertrykkelig. Det blir så forvirrende kaotisk at dette i seg selv blir en sterkt sjarmerende side ved boka, ja, det gjør nesten hele boka i seg selv.
Vi møter en politietterforsker (eller er han det?) og hans nære venn. De her en fortid sammen, både i politiet og på slagmarka i Vietnam, noe som knytter dem sammen for evig. De bærer også på skygger, spøkelser og mareritt som jevnlig oppsøker dem. Selvfølgelig er de begge hardt drikkende, dvs. den ene befinner seg i skrivende stund i tørrlagt modus.
Åstedet er New Orleans og Lousianas dampende våtmarksområder. Språket er saftig og personene er frodige. Settingen er kort sagt kaotisk. Her brettes hele forbryterverdenen ut, fra tidligere bestialske gestapister og plantasjeeiere til dagens mafia. Ikke minst oljeindustriens griske framferd som ødelegger naturen og levebrødet for folk. Rett som det er gjør forfatteren paraleller i teksten til tidligere tiders behandling av slaver til dagens Louisiana Det er herlig lesning med et fargerikt persongalleri og masse småhistorier innimellom. Du frydes over hver side med replikker du sjelden opplever fra en amerikanske forfatterhånd.
Fornøyelig lesing.
