Mozart: Klaverkonsert nr. 17 G-dur K453 og nr. 20 d-moll K466, Leif Ove Andsnes – klaver, Det Norske Kammerorkester
Opptak Jar kirke 22. – 24.3.2007, EMI 509995 00281 2 2
Leif Ove Andsnes har nå lagt bak seg flere Mozart-innspillinger med Det Norske Kammerorkester. Det virker som om orkester og solist trives alldeles utmerket sammen. De finner hverandre godt og CD’ene deres er en nytelse å høre på. Det hjelper godt med det tette båndet som oppstår mellom musikerne når solisten leder framførelsen fra sin pianokrakk.
Årets utgivelse står på ingen måte tilbake for de tidligere utgivelsene. Snarere tvert imot. Har vi jublet før, må vi bevege oss i de høyere luftlag for å finne noe som kan karakterisere dette spillet. Ord strekker ikke til. Her har vi en frisk og freidig Mozart, ungdommelig spilt med et herlig driv og tett samspill. Og la oss understreke, dette er ikke bare Leif Ove Andsnes men også Det Norske Kammerorkester. Make til spill skal man lete lenge etter!
Orkester og solist har de siste årene gjort Mozarts klaverkonserter til noe av sitt spesialområde, og responsen, særlig fra utlandet, har vært enorm med turneer hvert år hvor Mozart står på programmet. Det begynte med bejublende konserter i Carnegie Hall i New York for noen år siden, i år er de i Spania – som i skrivende stund – og har også tid for Norge.
Clouet på denne skiva er utvilsomt d-moll konserten. Moll på Mozarts tid – og delvis ennå – er ensbetydende med store følelser og det sørgmodige. Tonearten skal understreke alvoret. Men så er det ikke i hendene på Leif Ove Andsnes. Selvfølgelig lar han oss dvele noen sekunder ved det triste i Mozarts musikk. Men han går til verket med en friskhet og iver som vi bare beseires av. De vanskelige trillene i temaet i førstesatsen blir behandlet med en elegant letthet som om de var ukompliserte fanfarer.
Mozart skal framføres med lekende letthet. Det skal være som «et glass perlende rødvin» som det en gang er sagt om hans klaverkonserter. Her får vi dette demonstrert, selv i moll.
Som sagt har vi ikke ord. Dette er forbløffende elegant musikk med et samspill som er helt enestående. Selv om vi bare skriver februar er vi ikke sene om å utrope dette til årets CD!
