Schubert: Klaversonate A-dur D 959, Lieder*
Leif Ove Andsnes – klaver, Ian Bostridge – tenor* EMI 7243 5 57266 2
Nå er det Schubert for Leif Ove Andsnes. Ingen flørting med norske stemninger, intet virtuoseri med halsbrekkende LIszt – men villskapen med Bartok kan vi kanskje vente om litt? Denne CD’en er bare den første av en bebudet serie på fire Cd’er med Schuberts sonater og sanger. Det siste er et direkte resultat av Risør-festivalen for to år siden hvor Andsnes og Ian Bostridge ‘fant hverandre’ over Schuberts sangkunst. Det er meningen at den fjerde CD’en blir med sangsyklusen Die Winterreise.
Kombinasjonen går utmerket. For der Schubert har tendenser til å bli stor og pompøs, som vi klart kan fornemme i A-dur sonaten, er det godt å bli minnet om hvilken genial melodiskaper han er i det mindre formatet.
Men Schubert? Står egentlig hans musikk til Leif Ove Andsnes der han befinner seg nå? Blir ikke hans enkle melodier for lettvinte, går det ikke på bekostning av inhold og engasjement? Stiller vi ikke større krav til en pianist av hans kaliber?
Svaret blir nei. For Schubert er ikke bare nydelige melodier. Han er også noe langt mer, som vi særlig kan fornemme i den dramatisk anlagte førstesatsen på A-dur sonaten.
Selv om anledningen byr seg til å tegne Schubert som en Beethoven, lar ikke Leif Ove Andsnes seg friste til å slå på det store lerretet i A-dur sonaten. Den ble skrevet året før han døde og det er ikke å underslå at Beethovens skygge hviler tungt over denne musikken. Ikke til noen forkleinelse, for Schubert hadde utvilsomt også dramatiske sider som han tilkjennegjorde i sin musikk, noe messene og symfoniene også bærer vitnesbyrd om.
Men pianisten spiller ydmykt og vokter seg vel for å friste av de mest åpenbare sentimentale strengene som man også kan finne i Schuberts musikk. Annensatsen kan invitere til det, men her framstår musikken som renskårent og uten pompøsitet.
Derfor er også de fire sangene med britenes lyse tenor Ian Bostridge et velkomment innslag. Sangene kryper innpå deg uten prangende utadvendthet. Det vitner om et samarbeid og en forståelse for ‘lieder’ komponisten framfor noen annen at det engelsk-norske samarbeidet i disse sangene fungerer så godt. De forstår hverandre utmerket og sangene kryper innpå oss uten at de store strengene behøver å taes i bruk.
En ny CD med Andsnes er til stor glede for en hel musikkverden. Og samarbeidet med Ian Bostridgefungerer på strålende vis, vi gleder oss allerede til oppfølgeren!
