Jodi Compton: I 37. time, (The 37-th Hour), Cappelen 2006 309 s.
Det er herlig befriende å lese en krimbok som er totalt anerledes enn det meste annet vi oversvømmes av i dise dager. I 37. time er en actionbok uten action, en spenningsbok uten spenning og en krim med en nesten hverdagslig historie i seg.
Best av alt, en finner seg i å lese den. Etterhvert med glupende apetitt. For en finner at forfatterens lavmælte tone slår an noe hos en, hun får oss til å tro særlig på hovedpersonen.
Boka forteller en historie om to unge politifolk som nettopp har giftet seg. Fortellingen sees gjennom øynene til henne og bakgrunnen for historien ligger i en ulykkelig handtering av en tragisk sak som også involverte en god (politi)venninne av dem.
Historien er nesten dagligdags, i hvert fall deler av den og det som bærer den oppe. For alle har vi opplevd noe av det samme i livene våre, den fullstendige tausheten, noe som ble borte, personen som pakket sin veske og bare forsvant uten å si noe.
Det er kanskje dette som gjør at denne fortellingen blir litt mer enn gjennomsnittet. Ingen stor krim altså, men vi har mer i vente. Unge Jodi Compton bor i Californisa og er allerede i vei med sine neste fortellinger. Vi gleder oss.
