Donizetti: L’elisir d’amore
Roberto Alagna, Angela Gheorgieu, Roberto Scaltriti, Simone Alaimo, Elena Dan
Lyon-operaens kor og orkester dir.: Evelino Pidò Decca 455 691-2
Dette er den andre hele innspillingen som operaverdenens nye yndlingspar – Roberto Alagna og Angela Gheorgieu – har gjort sammen. Etter at de spleiset seg sammen også i det virkelige livet, har de vært svært forsiktig med å legge for sterk fokus på seg selv som par i kunstnerisk sammenheng. Det sier seg selv at der den ene opptrer, er gjerne den andre med – i en annen oppsetning. Slik får de vært sammen i operastjernenes skiftende liv fra den ene metropol til den andre.
CD-innspillinger med de to sammen er uansett garantert gullgrube. Nå venter man bare på den endelige fullbyrdelsen: den felles innspillingen av La Bohème. I mellomtiden får vi nøye oss med Puccinis La Rondine (kom tidligere i år) og altså denne, som bygger på en produksjon ved Lyon-operaen av Donizettis Elskovsdrikken forrige sesong. Selve opptaket er imidlertid ikke tatt på forestillinger.
Siden opptaket ble gjort med utgangspunkt i en innstudert forestilling som alt hadde gått sine runder med publikum, gir denne innspillingen atskillig av fordeler. Det sitter meget godt musikalsk og solistene virker svært trygge. Vi merker det på den orkestrale ledsagelsen som er høyst levende og nærværende.
Egentlig er denne buffa-operaen tull og tøys fra ende til annen. stein.html Dessuten blir historien litt for tynn og når mesteparten av stoffet er brukt opp alt i første akt, gjentar likeså gjerne librettoen handlingen delvis på nytt i andre akt. Eller for å si som Stein Winge: Donizetti synes jeg er noe vrøvl. Man skal ikke jukse med folk, sa han til Kulturspeilet – da han opplyste at han to ganger hadde sagt nei til statsoperaen i Wien som ville ha ham til gjøre Donizetti.
Men om handling og eventuelle alvor kan være håpløst pudder&parykk, gjelder ikke dette musikken. Den er – eller kan være like frisk fra start til mål.
For det er opp til utøvere og musikere. Det er lett å gjøre Donizetti kjedelig. Har man ikke entusiasme for det musikalske stoffet, faller alt ned til det langt-under-bunnen-nivå som selve historien representerer.
Lykkeligvis er dette en svært sprudlende innspilling. Sangerne viser entusiatisk sangglede og humøret smitter over på orkester og kor. Alagna/Gheorgieu får nok av anledning til å briljere, men nivået er jevnt høyt over hele linjen.
Her får man ikke bare med seg en innspilling av en full opera med yndlingsparet, det er også en innspilling av Donizettis mest spilte opera langt over det gjennomsnittslige. Kjeder deg bør du ikke, selv med suget av Wagner i skrotten. Du blirfenget av friskheten og den smittende stemningen på denne innspillingen.
Først og fremst er dette en CD med Alagnas hessåre tenor og Alaghnas krystall-klare og vibrato-frie sopran. Du behøver jo ikke like Donizetti over alt på jord, men en innspilling med disse to vil jeg absolutt anbefale du får med deg.
Som denne.
