Teju Cole: Åpen by, Gyldendal 2015, 313 s.
Vi følger Julius, en ung psykiater som bruker tiden sin på å vandre rundt i New Yorks gater og parker. Han reflekterer over det livet han ser, om menneskene som bor der, om byens historie og hva som har skjedd tidligere. I særlig grad er det skjæringen mellom fargete mennesker og de hvite han er opptatt av. Ved et besøk i Brussel tilspisser dette seg med den økte europeiske fremmedfiendligheten og fordømmelsen. På bokas siste sider er han på en Mahler-konsert med Berliner-filharmonikerne. Foruten å la seg besnære av det han hører i musikken reflekterer han også over at han bare ser hvite ansikter rundt seg.
Teju Cole er født i USA av nigerianske foreldre. Dette er hans første bok. Den har fått en nesten oppsiktsvekkende mottakelse i USA. Jeg ble mest fascinert av den reflekterende stilen i boka. Cole betrakter – men det er både innenfra som en som kjenner samfunnet ut og inn og utenfra fra en som tilhører en minoritet eller har en ‘annen’ hudfarge.
Dette er ingen vanlig bok og en fortelling som tradisjonell historie. Han er en ny stemme på den litterære himmelen. Hen er et navn vi skal følge i tiden framover.
