Hvilke er årets CD-er av klassiske musikk 2000? Dette er en oversikt over hva vi likte best i det året som gikk.
Av norske artister vil vi selvsagt framheve Leif Ove Andsnes og Truls Mørk. Begge har gitt ut fremragende CD’er dette året. Den København-bosatte Karmøy-pianisten har kommet med Haydns klaverkonserter, en innspilling som allerede har fått med seg internasjonale priser. Vi likte denne innspillingen av disse lite spilte klaverkonsertene, fordi Haydn kan virkelig låte friskt og ny hvis man angriper ham på rette viset. Og dette gjør Leif Ove Andsnes så det virkelig lukter svidd!
Truls Mørk befestiget sin posisjon som en av verdens førende cellister ved sin CD med Elgars cellokonsert og Brittens cellosymfoni på slutten av fjoråret. I år har han deltatt på en CD-utgivelse med fløytisten Emmanuel Pahud og ikke minst på egen hånd kommet med en nesten sensasjonell innspilling av Brittens cellosuiter. Han gir denne musikken sjel og innhold og det er spennende å oppleve hvordan en enkelt cello kan trollbinde slik han gjør med denne innspillingen.
Årets oppreisning og søte hevn sørget Mariss Jansons og Oslo-filharmonien for ved sin innspilling av Brahms’ første symfoni. Mange har vært skeptiske til Brahms-prosjektet – alle de fire symfoniene foreligger nå på CD – og ikke minst mistet Mariss Jansons og Oslo-filharmonien sin kontrakt med EMI, som mente det forelå nok av Brahms-innspillinger fra før. Men dengang ei, for denne innspillingen som er opptak fra to konserter for et år siden, er nesten for god til å være sann. En av tidenes beste Brahms-innspillinger, er vår mening.
Av internasjonale navn og innspillinger er det særlig fire som peker seg ut: Anne-Sophie Mutter, Simon Rattle, George Tintner og Pierre Boulez. Sistnevnte rundet de 75 og la ut på en strabasiøs og omfattende bursdags-turne med London Symphony Orchestra og en rekke fremragende solister. Men hans innspillinger medBerliner-filharmonikerne av Anton Weberns samtlige orkesterverk vil bli stående som en av de virkelig store milepælene i platehistorien. Her får vi et møte mellom to av 1900-tallets mest sentrale komponister som vil bli stående som historisk.
George Tintner fikk fullført sin serie med en komplett innspilling av Bruckers symfonier før han begikk sitt sannsynlige selvmord. I dette året kom innspillingene av symfoniene 1 og 3. De viser det samme som de øvrige inspillingene av Bruckners symfonier: vi har fått en ny Bruckner og en visjon av den store 1800-talls komponisten som mer og mer stiger fram som kanskje den aller største symfonikeren av dem alle. Hemmeligheten bak Tintner er ikke annen enn at han a) har hjerte og følelse for dene musikken og b) tar Bruckner som han skrev musikken: uten senere revideringer og krøll som følge av manglende tiltro til seg selv. Her låter Bruckner som han aldri har gjort før og vi mener fortsatt at hans innspilling av den andre symfonien er den beste som noengang er gjort. Den setter Berliner-filharmonikkerne og Herbert von Karajan fullstendig i skyggen!
Simon Rattle har på en måte spesialisert seg på Mahlers ‘engelske’ versjon av Mahlers tiende symfoni. I år kom hans innspilling med Berliner-filharmonikerne og vi tar ikke for mye i når vi påstår at nettopp denne innspillingen var en av hovedgrunnene til at Rattle ble valgt til Berliner-filharmonikernes nye sjefsdirigent. Lytt og nyt.
Anne-Sophie Mutter har levert sterke prestasjoner de siste årene. Hennes innspillinger og verdensturne med Beethovens fiolinsonater og senere med Vivaldis Årstidene med Trondheim-solistene vil bli stående som banebrytende. I år kom hun med sitt store nåtidsprosjekt hvor hun tar tatt fiolinkonserter fra forrige århundre, noen av dem fra av i dag og gjerne skrevet for henne, og gitt ut en 4-pakkers CD. Den dokumenterer godt hva som har skjedd i denne konsertformen på 1900-tallet. Vel må hun ta med Sibelius’ konsert i denne sammenhengen, og vi takker og bukker for at hun gir oss en innspilling av denne mest framførte fiolinkonserten, men mye av resten av materialet er banebrytende og dels nytt. En pionertiltak som peker framover!
Neste år vil bli Verdi-året framfor noe. Vi vil oppleve en rekke innspillinger av Verdis operaer og arier. Allerede nå kan vi notere oss for Andreas Bocelli og Jose Cura som er på markedet med tildels sterke innspillinger.
Kulturspeilet anbefaler:
