Årets klassiske musikk

Skal man skrive om hva som har skjedd med nye ting av klassisk musikk dette året kommer man ikke utenom Leif Ove Andsnes. Hans CD-innspilling av to av Mozarts klaverkonsert har fått glimrende kritikker over en hel verden. Senest ute var New York Times som likeså nominerte den som en av ‘årets CD-innspillinger’. Vi vil ikke være dårligere. Den er klart den fremste av klassiske CD-innspillinger som er kommet dette året.

Kulturspeilets dom var begeistret. Mozart på sitt beste!

CD-markedet har som den øvrige musikkbransjen måttet tåle atskillige innskrenkninger det siste året. Mangfoldet av nyinnspillinger er betydelig mindre og det blir i økende grad gjenutgivelser av tidligere tiders utgivelser.

Men mange av disse innspillingene er virkelig praktperler, edelsteiner av høyeste karat. Derfor kan vi i høyere grad nyte det som kommer.

John Persen har måttet tåle mye pepper gjennom sin snart lange komponistkarriere. Han er en ildsjel som aldri gir opp. Hans orkesterverk Over kors og krone er et svært hørbart resultat av hvordan en opera ble “forminsket” fra 17,5 kg med noter til 1,3. Denne “redigeringen” ble innspilt av Oslo-filharmonien og er utgitt som en av det mest gledelige av norsk orkestermusikk som er kommet digitalt.

En av årets merkeligste CD’er var Credo, Arvo Pärt og Beethoven i skjønn blanding. Denne musikken – og miksen – traff det store publikum i oppsiktsvekkende stor grad. Hélène Grimaud og Esa-Pekka Salonen sto for denne vellykkete kombinasjonen av Beethovens Koralfantasi og Arvo Pärts 60-talls serialisme.

Debutkonserten til den unge kinesiske pianisten Lang Lang i Carnegie Hall er vist på TV. Men det burde ikke være tvil om at også de to CD’ene fra denne konserten er oppsiktsvekkende. Særlig for ettertiden vil dette bli noe å hente fram! Som TV viste skifter han kostyme i pausen, i konsertens annen del har han på seg tradisjonelt kinesiske klær og ikke det vestlige påfuglkostymet. Han drister seg også på kinesiske folkemelodier med sin far på erhu, et kinesisk instrument.

Tjohei! sa vi når de to unge norske pianistene Nils Mortensen og Sveinung Bjelland kom med Geirr Tveitts femte klaverkonsert og Variasjoner over en folkevise. Det var Stavanger Symfoniorkesters fjerde Geirr Tveitt-innspilling, sprudlende og sprakende musikk.

Blendende var vår karakteristikk av Gabrieli Consorts innspilling av Händels Saul. Særlig utmerket kontratenoren Andreas Scholl seg i et verk som det finnes mange innspillinger av fra før. Men slik musikk kan vi aldri få nok av!

Tristan og Isolde med Deborah Voight og Thomas Moser som elskovsparet er etter vår mening årets operaplate. I hvert fall var det en fin oppreisning for sopranen som opplevde dårlig behandling av The Royal Opera House i London forrige sesong. Ikke minst er det dirigenten Christian Thieleman som gir denne innspillingen dens kraft. Mesterlig! Mesterlig!

Henning Kraggeruds innspilling av Sibelius’ og Sindings første fiolinkonsert er en interessant CD. Ikke minst for en unge solistens del. Men vi skal ikke stikke under en stol at Sindings verk er sympatisk og fenger interessen. Flott at endelig Kraggerud får ut sin Sibelius som han ofte lar seg høre med i konsertsalen, på en CD!

Apropos Sinding, den tyske innspillingen av hans tredje og fjerde symfoni er noe man absolutt bør få med seg. Fordommer som våre rasjonelle tidsalder kan ha til senromantikkens svulstigheter kan blir kraftig drept ved å høre denne CD’en.

Anne-Sophie Mutter i Tsjaikovskijs fiolinkonsert er en majestetisk og staselig innspilling, noe vi ikke minst kunne erfare når hun gjorde samme konserten i Oslo bare få uker før hun gjorde dette opptaket i Wien. For undertegnete lar det seg ikke skjule at CD’en brakte tilbake minner fra en stor kveld med henne og Oslo-filharmonien. Men uansett: Mutter er Mutter!