Det er særlig to ting som er interessante ved denne krimboka: Eirik Jensens erfaring som ‘tung’ politietterforsker og b) hvorvidt Eirik Jensen lar den behandlinga han har vært utsatt for etterlate seg merker i denne boka.
På begge spørsmålene kan vi svare ja. Lykkeligvis. For det ville vært urimelig og totalt utenfor det menneskelig tenkbare at den behandlinga Eirik Jensen er gitt ikke skulle gå inn på ham. Dessuten er denne bokas absolutte styrke ‘motorsykkelpurkens’ lange erfaring i relativt tunge kriminelle saker og hans evne til å komme på innsiden av enkelte miljøer. I store deler av boka merker vi Eirik Jensens klo, hvordan helten i hans fortelling stanger hodet mot byråkratiske strebere som bare er opptatt av formell skolelærdom og seminarispråket, men ikke av gata, dvs. møte vanlige folk i vanlige miljøer.
Eirik Jensen/Thomas Winje Øljord: Attentatet. Kagge forlag 2016, 327 s.
Dessuten likte vi boka som krim. Den har nærkontakt og skikkelig spenning. Vi snakker sånn sett om en faglig kompetent krim.
Indirekte kan vi også lese Eirik Jensens tragedie ut av denne krimboka: han legger seg ut med de mektige, de han ikke skulle tråkke på tærne, streberne, de maktglade. Vi var av dem som i sin tid steilet da vi fikk høre om denne saken og Eirik Jansens fengsling. Vi synes den gangen at dette var for enkelt, for opplagt. Denne fritt skrevne boka bare bestyrker oss i så måte.
Det er derfor vi kan sette et absolutt kryss i margen for Eirik Jensens videre løpebane som fiction-skribent sammen med Øljord, de lkoker god krim sammen og Eirik Jensen står med begge beina solid plantet fast i den vanlige politimannens virkelighet. Dette vil vi ha mere av!
