Wagner: Tristan og Isolde
Margaret Price, René Kollo, Dietrich Fischer-Dieskau, Werner Götz, Brigitte Fassbaender, Staatskapelle Dresden dir.: Carlos Kleiber
Deutsche Grammophon 00289 477 5355 DDD, Opptak foretatt i Lukas-Kirche Dresden 1980 – 82
Denne innspillingen av Tristan og Isolde var 80-tallets versjon av denne operaen etter at Kirsten Flagstad og Birgit Nilsson hadde gitt oss definitive versjoner av denne operaen opptil flere tiår før.
Trodde vi. Og delvis tror vi ennå. For det er for eksempel helt klart at den nå over femti år gamle innspillingen med Kirsten Flagstad og Furtwängler står seg kanskje bedre enn noen gang. Men 1982-innspillingen har den nye tids teknologi på sin side. Det er en innspilling foretatt over tre år, fra 1980 til 1982.
Det er her innspillingen har sin styrke. I hendene på legendariske Carlos Kleiber er dette en innspilling som utmerker seg med sin fornemme ro og suverene lydbilde. Dirigenten har et avgjort ansvar her. Han er ikke den som stresser fram operaen, i stedet lar han dette fire og en halv times kjærlighetseposet tone fram i sakte malende toner.
Han var kanskje den største av de store dirigentene på slutten av 1900-tallet. Karajan har alle hørt om men hans utadvendte og keiserlige stil appelerte først og fremst til det materielle og pengepungen. Og han oppfattet seg kanskje også som en enehersker? Anerledes var det med sønnen til en av hans forgjengere Erich KIeiber. Da Carlos Kleiber døde nylig ble verden oppmerksom på at nå hadde den mistet en av de aller største, kanskje den største.
Og grunnen er hans eksklusivitet. Han gjorde sjelden opptredener og avskydde mediasirkuset. De få gangene han dirigerte ble regnet som en verdensbegivenhet.
Denne innspillingen av Tristan og Isolde må regnes som en av hans største innspillinger. Men noen Kirsten Flagstad kan han ikke frambringe, sin utsøkthet til tross. Margaret Price og René Kollo synger bra som kjærlighetsparet, men førstnevnte har på langt nær den iskalde storheten, diamanten, ifølge Jessye Normans syn på den norske verdenssopranen, ved seg som Kirsten Flagstad. Men på denne innspillingen finnes også Dietrich Fischer-Dieskau, en stemme som ble kåret som ‘århundrets’ foran Kirsten Flagstad da leserne av britiske Grammophone skulle rangere 1900-tallets største.
Innspillingen er derfor et godt uttrykk for sin tid og den er et vitnesbyrd om Kleibers storhet. Fremdeles ligger nok de nordiske valkyriene Flagstad og Nilsson et hestehode foran, og den aller nyeste innspillingen med Wiener-filharmonikerne har en friskhet ved seg som gjør den sjarmerende.
Innspillingen har også en raritet ved seg. Det er et samarbeidsprosjekt mellom øst og vest, mellom daværende VEB (Folkets Egen Bedrift) Deutsche Schallplatten og Deutsche Grammophon. Om ikke annet så viser den at ‘ossierne’ kunne produsere fremragende lyd og at de pleiet godt sine kulturelle institusjoner, som i dette tilfellet Staatskapelle Dresden.
