Stefan Wolpe: Zeus und Elida op. 5a (Musikalische Grotesk für Solisten, Sprecher, Chor und Orchester), Schöne Geschichten (Kammeroper), Blues – Stimmen aus dem Massengrab – Marsch
Michael Kraus – Zeus, Franziska Hirzel – Elida, Hans Aschenbach – Ansager, Harry van der Kamp – Staatsanwalt, Romain Bischoff – baryton*, Hans Aschenbach – tenor*, Harry van der Kamp – bass*, Daniel Reuss – speaker, Ebony Band, Cappella Amsterdam dir.: Werner Herbers Decca Entartete Musik 460 001-2
 Det begynner å bli lenge mellom enkelt-utgivelsene i den fremragende Entartete Musik-serien. Kanskje er det ikke flere steiner å vende, kanskje har man oppnådd målsetningen: å trekke fram den delen av tonekunsten fra 20- og 30-tallet som havnet på nazistenes liste over ‘degenerert’ musikk og dermed forble ukjent?
Skjønt, serien har gitt seg store friheter. Kjente verk av kjente komponister er tatt med, og det var med en CD i denne serien – Berliner Kabaret – at Ute Lemper for noen få år siden fikk sitt store gjennombrudd. Vi har hatt innspillinger med verk av Schönberg, Krenek, Kalman, Hindemith, Korngold, Zemlinsky, Kurt Weill og Hans Eisler og ingen av dem kan vel sies å ha gått inn i musikkhistorien som ukjente, heller ikke de verkene som er spilt inn.
Seriens store fortjeneste er å ha dratt fram komponister og verk som til nå har vært ukjente. Gjennom å spille inn Berthold Goldschmidts mesterlige opera Der gewaltige Hahnrei fikk den da 90-årige komponisten en slags renesanse som komponist. Han ble invitert tilbake til Tyskland og gitt offentlig unnskyldning av regjeringen. Gledeligst av alt: han begynte å komponere igjen og laget utrolig nok en hel del friske verk de få årene han hadde igjen å leve.
Vi merket oss også Viktor Ullmanns burleske enakter Der Kaiser von Atlantis, som i dag tilhører operalitteraturens standardverker.
Sånn sett har serien hatt en utrolig misjon. Den har hentet fram skjulte skatter fra en epoke av det forrige århundres musikkliv – og også synliggjort hva totalitære regimer og antidemokratiske tankeretninger gjør med kunsten. Politisk bidrar serien til å fokusere på det som foregår i dag av nynazisme og høyre-ekstremisme. Glem ikke at i Le Pen-kontrollerte byer i Frankrike i dag er biblioteker stengt, bøker brent og forfattere satt på forbudsliste!
Stefan Wolpe er en komponist som trygt kan sies å tilhøre 20-tallets avangardemiljø. Han kom tidlig på kant med konservartorienes konvensjoner og regler, og følte seg tiltrukket av tidens dadaisme og Bauhaus. Særlig i den siste retningen følte han seg hjemme og han ble venn med kunstnere som Klee, Kandinsky og Oskar Schlemmer.
Bauhaus-innflytelsen er påtakelig i hans musikk. Også jazz og populærmusikk så han på som virkemidler mot konservatorienes rigide kategorisering som etter hans mening bare drepte den fri kreativiteten i kunsten. Han var også aktiv sosialist og viet mye av sitt engasjement tilNovember-gruppa, en sammenslutning av venstreorienterte kunstnere som ville bekjempe fascismen og støtte arbeiderbevegelsens sak. Noen av hans sanger ble brukt og trykket i en internasjonal ‘rød’ sangbok i Moskva. Han laget musikk for ulike politiske sammenhenger og kabareter, fagforeningsmøter og agitprop-grupper. Han ble musikksjef for Die Truppe 31, et skuespillerkompani av kommunister under ledelse av Gustav von Wangenheim. Etter at nazistene kom til makten flyktet han fra Berlin til Wien for å studere med Webern og senere til Palestina og USA. Her markerte han seg som lærer og har øvet en ikke uvesentlig innflytelse på moderne jazz og samtidsmusikk gjennom elever som George Russell, Bill Finegan, John Carisi, David Tudor og Morton Feldman. I tiårene etter krigen var han fast deltaker ved Darmstadt-kursene om sommeren.
Musikkspråket hans er radikalt og avantgardistisk. Han nærmer seg en tolvtonestil og legger stor vekt på det ekspressive. Zeus und Elida er en kort-opera fra 1928. Guden Zevs ramler ned på Potsdamer Platz og faller for en parfymereklame med bilde av kvinnen Elida og denne allegorien utvikler seg videre i møtet mellom gudeverdenen og den tøffe virkeligheten.
Schöne Geschichten er en rekke historier med kortere og lengre tekster, også i en slags allegorisk sammenheng.
Uansett er ikke Wolpe en musikkpersonlighet det er mulig å komme utenom i denne serien. Jeg er glad for å bli oppmerksom på ham, bli kjent med hans friske musikk og ikke minst bli klar over hvilken betydelig innflytelse han har utøvet over dagens musikkliv i USA og ikke minst modernistiske jazz.
|
