KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
Johann Sebastian Bach: Konsert for obo d’amore, strykere og continuo BWV 1953 (rekonstruert av Arnold Mehl), Sinfonia fra Kantate BWV 156, Carl Philipp Emanuel Bach: Obokonsert Ess-dur Wq 165 og B-dur Wq 164
Heinz Holliger – obo, obo d’amore, Thomas Zehetmair – fiolin, Massimo Polidori – cello, Andreas Erisman – cembalo, Camerata Bern Philips 454 450-2
Obo-konserten i D-dur BWV 1053 er opprinnelig en av de åtte cembalo-konsertene som ble skrevet i Leipzig da han tiltrådte stillingen som leder av universitetsorkesteret Collegium Musicum i 1729, som opprinnelig ble grunnlagt av Telemann. Nå fikk han anledning til igjen å skrive instrumentalmusikk etter alle årene med kirke- og orgelmusikk som kantor for St. Thomas-kirken.
Fader Bach brukte gjerne sine komposisjoner i flere sammenhenger. Temaene som er brukt i de to første satsene stammer fra kantaten ‘Gott soll allein men Herze habe’n BWV 169 og i sistesatsen er det melodisk materiale fra kantaten ‘Ich geh’ und suche mit Verlangen’ BWV 49.
Carl Philip Emanuel Bach var den av sønnene som nådde største anerkjennelse for sin musikk. På sin tid var han også en mer berømt som komponist enn sin far.
Også disse to obo-konsertene er bearbeidelser av opprinnelige cembalo-konserter. Begge konsertene er fra 1760-tallet og er fine eksempler på brytningen mellom senbarokkens galanteri og rokokko-tidens tyske konsertante stil. ‘Han er faren, vi er hans barn,’ sa Mozert en gang om han, og plasserte ham derfor som den mest sentrale og innflytelsesrike komponist for de tre store wiener-klassikerne Haydn, Mozart og Beethoven.
Heinz Holliger har etablert seg som som en av vår tids ledende utøvere på obo – om ikke den ledende. Han er også sentral i mange sammenhenger som leder av kammermusikkensembler og komponist. I dette opptaket spiller han med Camerata Bern som har fiolinisten Thomas Zehetmair som leder.
