Gert Nygårdshaug: Den balsamerte ulven, Cappelen forlag 2000 246 s.
Dette er den sjuende boka om kokken og privatdetektiven Fredric Drum, et slags alter ego for forfatteren. Har man frydet seg over de tidligere Drum-bøkene, bør man gå en omvei rundt denne. For her er kokken fra vestkant-miljøet i Oslo redusert til en slags bi-person. Fredric Drum er på fisketur med en gjeng som viser seg å være Kripos-folk. Han kryper på velkjent vis inn i hemmelige huler og utsettes for mystiske ting. Men plottet og handlingen er ikke noen egentlig spennings-historie. Her bygges det opp et helt annet perspektiv.
Alle ingrediensene fra Gert Nygårdshaugs tidligere bøker er med: gamle sagn og mystisisme, presentert ved angivelig assyrisk utvandring til Østerdalen for endel tusen år tilbake og hvordan dette har nedfelt seg i et helt bygdesamfunn som alle som en bærer navnet ‘Akk’.
De gale menneskene – påvirket av og helt gått inn i sagnene, hvor ulven spiller en ikke så uvesentlig rolle – dukker opp, vi får et mord, levende ulv opptrer og litt uhygge oppstår på sidene.
Men bare litt, for det er likesom forfatteren ikke helt stoler på sine egne evner til å fortelle om grøssende ting. Her blir selve historien noe klossete fortalt selv om handling og ingrediender burde invitere til noe langt mer.
Vi har eksempelvis debatten om ulv og sauer, om Fr.p.’ere og deres syn på innvandring og import av damer til personlig bruk fra Thailand. I tillegg til assyriske sagn, mesterskyttere og Kripos-folk. Nok til å lage et festmåltid for Fredric Drum. Men det skjer altså ikke. Dessverre.
