Barcode er en drivendes god krimfortelling. Her det ingen dveling og unødvendige pauser i handlinga. Det gåes rett på sak og hver gang du vender om til ny side kommer handlingen med nye overraskelser.
Som tittelen antyder: dette er en bok som handler mye om finanssenteret Barcode, ikke bare en stygg og heslig husrekke som daglig irriterer oss som bor i byen, men også denne krimfortellingens hovedpersons irritasjonsmoment over at den stjeler mer og mer av utsikten hans til sjøen fra Politihuset på Grønland. Det er rundt Barcode vi finner likene med strekkoder inntatovert og det er rett i nærheten at den lyssky og snuskete omsetningen finner sted. Og på Barcodes kontorer finner vi bakmennene.
Terje Bjørkanger: Barcode, Cappelen-Damm 2017 382 s.
Barcode er politikrim Forfatteren er selv politimann som også har erfaring fra arbeid i UDI og utlendingssaker. Han skriver levende og godt. Mye av bokas styrke ligger i den nærgående skildringen av politimiljøet. Det føles ekte, på godt og vondt.
Bokas utgangspunkt er menneskesmugling og ulovlig prostitusjon. Men forfatteren vil påpeke at synderne finner du der kapitalen er samlet, der behovet for grådighet, profitt og fortjeneste er den daglige ledesnoren. Dette føles som et riktig utgangspunkt når du skal skrive krim om prostitusjon og menneskesmugling. At forfatteren i tillegg har haugesvis med egne erfaringer å øse av blir et sterkt bonus.
Men jeg må si at av og til føles det for nært. Jeg vet ikke om det er fordi nyhetene disse dager er breddfulle av en viss rettssak men jeg nærmest innbiller meg at jeg leser om Jensen-saken på så og si annenhver side i denne boka.
Etter suksessen til Vestfold-polisen Horst de siste årene har mange av hans kolleger kastet seg på å skrive krim med politiet i hovedrollen. Av disse er denne av de absolutt bedre.
