Barrack Obama: Å leve en drøm – Min afrikanske arv, Cappelen-Damm forlag 2008, 414 s.
Det er ennå uvisst om han vinner nominasjonskampen mot Hillary Clinton – men sannsynligheten for at en av dem blir USA’s neste president er svært stor. Derfor knytter det seg ekstra stor interesse til denne boka som Barack Obama lanserte for mer enn ti år siden i USA. Den gangen sto han på spranget til sin politiske karriere. I dag kan vi fastslå at han har nådd virkelig langt – og at det kanskje ikke er slutt med det. Det er ikke usannsynlig at han kan ende som verdens mektigste mann.
Det er interessant å lese om en tredveårings beskrivelse av sin ungdom og sine forsøk på å finne sin identitet blant sine slektninger i Afrika. Han er usminket og skriver rett på sak. Her er intet forsøk på å dekke til sin ungdomstid, han innrømmer gladelig at han har vært som stort sett all annen ungdom – og gjort de gale tingene som alle andre gjør, og som man i det spissreligiøse og hyklerske USA ikke snakker om.
Men Barack Obama er en uvanlig person. Han har i løpet av kort tid rett og slett satt fyr på USA og gjort særlig ungdommen oppglødd i troen på forandring og en ‘ny kraft’. Hans retorikk har for mange lovet endring fra det republikanske vanstyret og de ulykkelige krigene og mange ser opp til ham som USA’s nye Kennedy.
Hans bakgrun er mer enn interessant. Riktignok er han født i USA, på Hawai, men hans far var kenyaner. Han er vokst opp dels i USA, dels i Indonesia. Mye av ungdomstiden brukte han på grassrotarbeid i Chicago, bedre levekårene og gi befolkningen i forstedene tro på et nytt og bedre liv.
Dette er et av temaene han kommer inn på i denne boka. Men mesteparten av de fire hundre sidene vier han til jakten på å finne ut av sin fars historie og derved sin egen identitet. Siste del av boka handler om et langt besøk han gjorde i Kenya hvor han også traff store deler av sin øvrige familie.
Hans far var student i USA i sin tid. Da det ble kjent at han hadde truffet en hvit kvinne, Barack Obamas mor, ble hans far, Obamas farfar, så rasende at han truet med å legge intriger for å få fratatt ham studentvisumet. Faren var derfor nødt til i all hast å vende hjem til Kenya – uten sin nye familie. Her gjorde han karriere og ble en tid medlem av Kenyattas regjering. Men han tilhørte en annen stamme enn makthaverne og som olu la han seg ut med andre mektige stammeklaner og falt i unåde.
Det er denne fortellingen den da unge Barack Obama vil vise oss. Han forteller godt og det er en besnærende historie han gir oss. Likevel er det ikke til å komme forbi at han er først og fremst politiker, og ikke forfatter. Ganske tidlig blir du tynget av hans ordrike formuleringer og lange setninger med lite innhold. Du forstår godt at hans politiske motstandere avgjort har han noen gode politiske poenger i dette.
Likevel er dette besnærende å lese. Ikke minst å oppleve at det finnes en politiker som kan nå helt til topps i USA og er så åpen i sin egen historie. Dette gir et nytt håp for amerikanerne – og for verden.
