Elmore Leonard: Be Cool, 251 s. Kagge forlag 2005
Tittelen trenger ikke oversettelse for uttrykket er i vår amerikaniserte tid godt innarbeidet i det norske språket.
Elmore Leonard er en særpreget spenningsforteller. Undertegnete er en av dem som i åresvis har lest hans bøker, oftest i den lettere innpakningen. Nå er de vokst ut av pocketformatet og over i hardere stoff. De siste årene har brakt en mer anerkjent størrelse til torgs. Men forfatteren er den samme.
Han skriver djevelsk godt. Styrken hans er språket, særlig i dialogene. Her står han som en fornyer. Lenge før hiphop-språket kom på moten skrev han som en av de seinere kidsa snakker. Viktige deler av setningene blir barbert vekk, de kan stå der uten verb eller substantiv. Dialogen blir kjapp og ofte elegant tilpasset den handlingsmettede situasjonen. Han dynger heller ikke på med unødige detaljerte beskrivelser av personer og steder. I stedet gåes det rett på sak og aldri et utropstegn. Handlingen og dialogen står ofte for seg selv.
Det er når du ser hans fødselsdato at du ikke riktig skjønner. Mannen runder i år de åtti og han skriver som en tjueåring! Det er egentlig helt utrolig.
Story’en i denne boka dreier seg om en filmprodusent som plutselig befinner seg på talentjakt i popbransjen samtidig som han forsøker å utvikle et manus. Handling og virkelighet går hånd i hånd, fiksjon blandes med et filmplott. Russiske mafia, kjeltringer i musikkbransjen og hardtslående rapp’ere fyller sidene. Av og til briljerer han også med flotte tekster i sangene som framføres som del av handlingen.
Herlige typer møter vi også. Samoaneren er et funn. Boka er i ferd med å filmes og vil ha premiere senere i år med John Travolta i hovedrollen.
En spennende bok, be cool!
