Beethoven: Stryketrioene
Anne-Sophie von Mutter – fiolin, Bruno Giuranna – bratsj, Mstislav Rostropovitsj – cello
Complete Beethoven Edition vol. 10 Deutsche Grammophon 453 757-2 (2 CD’er) (originalopptak 1989)
Allerede nå bør vi ikke ta munnen for full når vi utroper Deutsche Grammophons serie på 87 CD’er – som skal omfatte alt det Beethoven skrev, i hvert fall det vi har kjennskap til – som en av høstens store hits på den klassiske CD-fronten. Ikke bare fordi det er Beethovens musikk, men fordi selve innspillingene er av en slik framifrå kvalitet at det kan lokke noen og enhver til å gjøre sine investeringer.
Så har også Deutsche Grammophon virkelige edelstener i sine arkiver. Alt fra Wilhelm Kempff‘s innspilling av sonatene – som også ble utgitt ved forrige Beethoven-jubileum for 25 år siden – til Karajan og Berliner-filharmonikernes beste.
De to CD’ene med stryketrioene er noe du trygt kan begynne med hvis du et øyeblikk er overveldet av all denne musikalske prakt som ligger blant de 87 CD’ene. Samtlige stryketrioer er verk Beethoven skrev tidlig i sin komponistkarriere, for å gjøre seg sikrere i komponistfaget, som en slags forstudier for det som skulle komme av strykekvartetter og symfonier.
Men om man tror at dette er sen 1700-talls klonemusikk med preg av Haydn og Mozart, tar man feil. Tonespråket er umiskjennelig Beethovens, men selvfølgelig ikledd en del wienersk schwung.
Bare ta Ess-dur sonaten op. 3, som starter nesten friskt opprørende. Det er tydelig å høre at den unge komponisten har noe på hjertet, at han vil noe. Bare lengden på stykket er umiskjennelig Beethoven: nesten 40 minutter. Men så er det herlig musikk som har en forunderlig livsapetittvekkende effekt i mørketider som dette.
Beethoven er halvparten av disse topp-CD’ene. Det øvrige er de ypperlige utøverne. Mutter, Guiranna og Rostropovitsj som spiller rent fletta av Beethoven i både utsøkt briljans og rå kraft. For intensiteten er der, og noen ganger dominerer Rostropovitsj‘ cello lydbildet totalt. I utgangspunktet vil også en stryketrio være vanskelig å balansere. Men vi kan på ingen måte beklage at vår tids fremst cellist på denne måten får anledning til å vise seg fram. Ei heller i et selskap som dette.
For på disse opptakene fra 1989 hører vi også at Anne-Sophie Mutter kan mer enn å avlevere kledelig skjønnmusikk fra fiolinbuen. Hun eier en råhet som kler den unge Beethoven ypperlig.
Dette er de to CD’ene du som sagt utmerket godt kan starte med hvis du er fristet til å utforske det samlete Beethoven-land, og de 87 CD’ene i den komplette samlingen kanskje virker for overveldende i starten. Dette er innspillinger du kan ha uendelig mye glede av. Og vi kan garantere at du får tenning på Beethoven ut fra disse to CD’ene. ut fra dette
