Simen Ekern: Berlusconis Italia, Cappelen 2006, 236 s.
Simon Ekern er journalist i Dagbladet. Han har bånd til Italia og kjenner landet svært godt. Hans bok Berlusconis Italia er en beskrivelse av landet, også i ettertid av den store mogulens knappe valgnederlag tidligere i år.
Den (altfor korte) boka gir oss et kort riss i personen Berlusconi, hvem han er og hvordan det var mulig å bygge opp sin rikdom og sitt rike som mediamogul samtidig som han var politiker. I dette bærer han utvilsomt trekkene i seg av systemet vi kjenner fra Øst-Europa.
Dernest tar forfatteren oss på flukt med til en del av de særegne sidene ved det italienske samfunnet og legger her stor vekt på mafiaen og dens plass i ‘den italienske folkesjelen’. Han gjør et poeng ut av at mafi – og Berlusconi – er fenomener som ikke like enkelt lar seg utrydde ved arrestasjoner og politiske valg. De er en viktig del av hverdagen og folkesjelen, noe som har innarbeidet seg og som man setter pris på i det daglige (NB! Ikke mord og vold selvfølgelig).
Dermed får også boken en almengyldig karakter. Nettopp slike trekk ved samfunnet ser vi også her hjemme. Såvisst har vi ingen Cosa Nostra på Sørlandet men i Oslo Kommune måtte det til en omfattende kampanje mot kameratkulturen for noen år siden. Akkurat dette – ‘jeg gir deg en tjeneste, du skylder meg‘ – er så innarbeidet i norsk kultur at det ser ut til vanskelig å bli kvitt. Og den rå meg-selv-nok egoismen er blitt en mektig faktor i norsk politikk og det er ikke umulig at likesom folket i Italia valgte Berlusconi ved to anledninger, vil man sette dens folk inn i regjeringskontorene her hjemme.
Simon Ekerns bok dreier seg om et Italia han er glad i – og vil la flere av oss forstå. Det er et land med motsetninger og så store dyp at de kan være vanskelig å forstå. Men litt mer innsikt i den særegne berlusconi’ismen har vi i hvert fall fått.
Bra å ruste oss med slik kunnskap her hjemme!
