Prokofiev: Fiolinkonert nt. 1 D-dur op. 19, Sibelius: Fiolinkonsert, Humoresker nr. III – VI op. 89
Ilya Gringolts – fiolin, Göteborgs Symfoniker dir.: Neeme Järvi, Deutsche Grammophon 474 814-2
Nye talenter spretter fram. Ilya Gringolts viser seg fram i disse to fiolinkonsertene fra 1900-tallets begynnelse. Han er det nye skuddet på den internasjonale himmelen av fiolinstjerner. Det er to konserter som står godt til ham. Dette gjør han godt og ytterst sympattisk. Han er ikke utadvendt prangende, men spiller med naturlig briljans. Prokofievs kanskje mest ‘romantiske’ verk kler uttrykket til unge Gringolts. Han har hverken behov for å male store bilder eller slå til på det store lerretet. Onslagsbildet er i så måte typisk, Gringolts vil ikke framheve seg selv, han har fiolinen – musikken – å gjemme seg bak.
Ikke for det, personligheten kan man ikke dekke til og et solistinstrument som fiolin avslører nesten i minste detalj hva slags natur man egentlig er i besittelse av. Her får vi et sympatisk bilde, for unge Gringolts vil på ingen måte framheve seg selv, han deltar i et solistisk spill med et fremragende symfoniorkester. Og dette gjør de godt sammen!
Gringolts er beskjeden og lar musikken fortelle. Selv i sistesatsen av Sibelius hvor det er vanskelig å dekke til det konsertante og virtuose er det likesom han har gitt opptaksfolkene beskjed om å skru ned mikrofonknappen hans et par hakk! Men musikken kommer likevel fram slik den skal og vi frydes med et spill som dette.
Det er også en annen ting som er meget sympatisk med denne innspillingen, Göteborgs Symfonikers fine spill bak den unge fiolinisten. Det er ‘gammel’dirigenten Neeme Järvi som leder orkesteret i en av de beste orkesterledsagelsene av Sibelius’ fiolinkonsert jeg har hørt. Det minner meg om at denne dirigenten og dette orkesteret i sin tid gjorde en fabelaktig og magisk Sibelius-serie for det svenske plateselskapet BIS. Det minste en i hvert fall kan si er at de gjør ikke skam på sin status som Sveriges førende orkester!
De to fiolinkonsertene får følge av fire av Sibelius’ humoresker op. 89. Innimellom melankolsk, innimellom leken og spretten musikk.
En meget god innspilling.
