Richard Strauss: Salome, Birgit Nilsson, Gerhard Stolze, Grace Hoffman, Eberhard Wächter, Waldemar Kmentt, Wiener Philharmoniker, dir.: Georg Solti, Decca 475 7528, første gang gitt ut 1962
Denne utgivelsen av en av Birgit Nilssons store innspillinger kommer rett etter hennes død tidligere i år. Hennes bortgang kunne ikke bli bedre markert enn med en utgivelse som dette. Hennes Salome, enten på scene eller i form av opptak, tilhører en av hennes aller største roller. Georg Solti arbeidet nært med henne denne tiden. Sammen med produsenten John Culshaw fullførte de disse årene den første komplette innspillingen av Nibelungen-ringen der Birgit Nilsson for alltid gjorde seg historisk ved å synge Brünnhilde, en rolle som opprinnelig var tiltenkt Kirsten Flagstad.
Richard Strauss fullførte sin opera over Oscar Wildes drama i 1905. Det var hans første opera hvor han for alvor sto fram som operakomponist i fullt dramatisk format. Riktignok hadde han gjort noen forsøk tidligere uten hell, og han var den tysk musikkverdenens store lysende gullgutt etter sine praktfulle orkesterverker, de symfoniske diktene som han med nesten et unntak sluttet å skrive da han fra nå av slo seg på opera. Nå hadde yndlingsgutten falt ned i rabulistisk modernisme, blasfemisk var det også!
Temaet han hadde valgt hadde også sprengstoff i seg. De erotiske spenningene er selvfølgelig ikke inngående beskrevet i evangeliene, men de ligger klart i dagen. Og de historiske følgene av å ta livet av Johannes Døperen utløste oppstand hvor flere hundre tusen jøder falt. Vår tidsregnings begynnelse starter da dette opprøret er i ferd med å ebbe ut.
Premierepublikummet var begeistret, men kritikerne var sure og fulle av sinne over det de hørte, i stedet for praktfull orkestermusikk hadde Richard Strauss laget en opera som ikke bare hadde et fælt og grusomt tema, det var også modernistisk og skremmende ‘stygg’ musikk som sto i stil med dramaets innhold.
Men noen var begeistret. Operapublikum da og alt senere publikum sluttet begeistret opp om denne operaen. I de hundre årene som er gått er det riktignok ikke Richard Strauss’ mest framførte opera, det tilhører jo ikke akkurat klassen Rosenkavaleren, Ariadne auf Naxos og Arabella med sitt bloddryppende hode og dampende overerotiske slørdans. Gustav Mahler var også begeistret, han skrek over seg i motsetning til kritikerne den gangen, om at dette var en av vår tids mesterverker. Han fikk selvfølgelig rett.
At Richard Strauss valgte en libretto som bygget på Oscar Wildes stykke må vel sees i lys av at han ennå følte seg ung, var knapt femti, og hadde mye ugjort – noe som viste seg å holde stikk. Dessuten var det en tid i forandring og opprør. Forvirringen og frustrasjonene var stor. Grenser ble flyttet. Å velge seg et emne som grenser inn på bibelske myter, det erotiske og det bloddryppende, var derfor ikke så merkelig. Men vi må også merke oss at Richard Strauss bare en gang senere valgte et tema med så sterk dramatisk bunn i seg i sine operaer, nemlig i Elektra. Han kom til å skrive mange operaer etter Salome og mange av dem er de fremste repertoarsliterne den dag i dag.
Da Oscar Wilde skrev sitt stykke på begynnelsen av 1890-tallet ble det straks forbudt i det vicorianske England, men Max Reinhardt gjorde det til suksess på Berlins teaterscener. Richard Strauss begynte straks å arbeide på operaen etter å ha sett stykket.
Richard Strauss sparer ikke på bruken av orkesterets alle virkemidler i denne operaen. Det er skjærende, dissonerende og skremmende – slik det skal være i en opera med et tema som dette. Komponisten er kanskje mer enn i noen av sine verk utrolig viril og sprelsk i bruk av sine virkemidler. Også stemmene får seg forelagt et notemateriale som ikke er hverdagslig, for å si det pent. Det går historier på at sangerne ved Semper Oper i Dresden forsøkte å dra inn Wagners enke Cosima i forsøket på å få den ‘unge’ komponisten til å dempe seg litt!
Denne innspillingen er en av de virkelig historisk klassiske på platefronten. At den nå gis ut igjen er en begivenhet som vi må merke oss, og si velkommen til med åpen baklomme. Om ikke minst for Birgit Nilssons del er dette en nyutsendelse vi må mer enn gjerne ønske velkommen!
En diamant i øverste hylle!
