Bisarr bok

Erik Bakken Olafsen: Turisten, Gyldendal 2007, 200 s.

Hvis du skal lese en bok som skiller seg ut fra det vanlige bør du forsøke denne. Det er en bok som starter tilsynelatende som en uskyldig fortelling men som etterhvert tar helt av. De siste sidene er groteske og absurde beskrivelser av hvor gal denne verden egentlig er.

Eller er det boka som er gal? Du undres faktisk for i de siste sidenes utesking av det bisarre og avskyelige får du følelsen av at dette er sider som er tatt med bare på ert. En hvilken som helst edruelig forlagsredaktør ville nekte å la slikt bli en del av en fortelling, eller roman, men trykket opp atskilt på slutten kan det jo til nød gå an. Så spørs det om forfatteren kanskje har fått seg en liten hevn over forlagsverdenen likevel?

Det hele begynner såre vel egnet en fortelling om vår bisarre verden der krig og djevelskap preger vår daglige virkelighet. Selv om det er fjernt fra oss her og nå foregår det hele tiden, gjennom TV-skjermen og ikke minst gjennom alle spillene som vår dataverden overlesser oss med. Så hva er virkelighet og hva er skapt? Den unge mannen velger å bruke studielånet sitt på å reise verden rundt, oppsøke krigssoner og urolighet. Han ender selvfølgelig opp i Irak. Her går den bisarre opplevelsen i kryss med personen (eller forfatteren?) selv og boka avsluttes med de nevnte sidene som visstnok skal være tatt ut av fortellingen.

Selvfølgelig går det an å mene at amerikanernes framferd i Irak – eller danskenes for den saks skyld – representerer det mest stupide eller grusomme vår menneskehet har frambrakt til nå. Det blodslafsende uhyret denne krigen har vakt kaller bare på forferdelse. Dataspillene bare reflekterer at vår daglige ‘virkelighet’ egentlig ikke er forskjelllig. Hvorvidt det er noen mening med denne boken, er det kanskje dette som er meningen.