Sjostakovitsj: Cellosonate op. 40, Fiolinsonate op. 134, Romanse for cello og orkester fra Gadfly*, Nocturne for cello og orkester fra Gadfly*
*orkestrert av Dmitrij Yablonskij, Dmitrij Yablonskij – cello, Maxim Fedotov – fiolin, Ekaterina Saranceva/Galina Petrova – klaver, Det Russiske Filharmoniske Orkester dir.: Dmitrij Yablonskij, Naxos 8.557722
Dette er faktisk en svært blandet Sjostakovitsj. Jeg må ærlig talt innrømme at det tok lang tid før jeg fikk musikken på innsiden av huden.
Problemet er den høyst ulike kvaliteten på utøverne – eller rettere, mangelen på intensitet og engasjement. Dette er skiva først og fremst til Dmitrij Yablonskij. Han har arrangert, dirigerer og spiller selv cello-partiet i sonaten. Det er derfor synd å si at det er hans eget uengasjerende spill som først og fremst trekker denne CD’en ned. Framføringen av cellosonaten etterlater en følelse at dette ikke er Sjostakovitsj på ordentlig.
For det skulle det helst være. I denne sonaten fra begynnelsen av 1930-tallet trår komponisten til med en av sine første djevelske scherzi. Det kunne være vilt – men er det ikke.
Følelsen av å ha opplevd noe flatt sitter i. Det går lang tid før det går inn at utføringen av fiolinsonaten som er et av hans seneste verk, faktisk har den intensitet og nærvær som vi savner i cellosonaten. Her kommer den melankolske siden ved Sjostakovitsj fram.
Men er dette en skive bare for en utmerket utført fiolinsonate pluss to utmerkete orkesterarrangementer fra The Gadfly?
