Marlen Ferrer: De bortkomne, Gyldendal 2015, 296 s.

Selvfølgelig blir det mye sex ut av dette, tildels mye sex i heller litt uvanlige former. Det blir som en eksistensiell reise, et slags tilbakeblikk på 60-åra.
Forfatteren greier på en utmerket måte å skildre og sette farge på sine skikkelser og miljøet hun beskriver. Det blir en varm og nær fortelling ganske ulik tradisjonelle romaner flest. Den lett dramatiserte historien bretter opp bilde etter bilde og det er de som blir sittende igjen. Det er nettopp det dristige spennet i hennes ‘road’ bok som gjør dette fengslende, ikke minst at hun eier en varm personskildring.