Håvard Rem: Ildsjelen – historien om Vidar Bøe, Gyldendal forlag 2011 284 s.
Det føles ikke riktig når en ildsjel og stå-på person som Vidar Bøe skal tilgodesees med en bok som dette. Det er en klissete og oversentimental søndagsskolebok som går langt utenpå enhver Se og Hør-reportasje.
Han var personen som fikk overrakt prisen som årets ildsjel av dronning Sonja på Idrettsgallaen i 2010. Hans innsats har vært stor, han opprettet idrettslaget Østmarka IL for vanskeligstilte ungdom i Groruddalen, var i mamge år drivkraften bak idrettslaget Høybråten og Stovner og dro med seg blinde Tahir på tandemsykkel i gjennomføringen av Trondheim-Oslo. Det siste ble det laget TV-reportasje om.
Han har sett og opplevd mye gjennom sitt liv. Først som politimann i Oslo, siden som etterforsker i Økokrim før han endte opp i Dnb hvor han også som jobb hadde å finne hvitsnippforbrytere.
Vokst opp i et kristent arbeiderklassemiljø i Sarpsborg skal denne boka også vise hva som skjer med en slik person når hans egen sønn dør bare 17 år gammel. Hva med livsgnisten og ståpå-viljen? Hva med å finne tilbake?
Men Vidar Bøe hadde fortjent en langt annen bok om seg selv. Dette blir klissete og ekkelt, spritet opp med Bibelsitater og salmevers. Vi får bare se den prektige siden, også i sorgen. Men personen Vidar Bøe blir vi ikke nærmere kjent med. Også i skyggesidene bør det være liv, for å si det slik. Vi nekter å tro at en person kan være til de grader så solskinnsprektig som forfatteren framstiller han som. Dette blir for Blenda-hvitt!
Denne boka vil jeg engang ikke anbefale at du gir i julepresang til din tante på Manglerud. Suget etter en skikkelig mørk og fæl krimbok har aldri vært større enn etter lesingen av denne!
