The Essential Alban Berg Fiolinkonserten*, Tre Orkesterstykker*, Klaversonaten#, Lyrisk suite, Lulu-suite, utdrag fra Wozzeck, Fem Altenberg-sanger, Gidon Kremer – fiolin*, Alfred Brendel – klaver#, Helga Pilarczyk – sopran, Brigitte Balleys – mezzosopran, Symphonie-Orchesters des Bayerischen Rundfunks dir.: Colin Davis*, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin dir.: Vladimir Ashkenazy, London Symphony Orchestra dir.: Antal Dorati, Philips 470 531-2
Alban Berg (1885 – 1935) var den av de tre komponistene fra den nye Wienerskolen – Arnold Schönberg og Anton Webern var de to andre – som skrev umiddelbar ‘lyttervennlig’ musikk, tolvtonemusikk i ekspressiv ånd, farget av tiden rundt seg. Så er han blitt mye spilt og på en helt annen måte enn Schönberg og ekstremknappe Webern.
Hans fiolinkonsert er en av det forrige århundrets klassikere. Hans to operaer Wozzeck og Lulu (den siste riktignok ufullført) har erobret sin plass på operascener verden over. Det kan sies om ham at han var den tolvtonekomponisten som evnet å forme musikken på en slik måte at den slo an i langt bredere forstand enn hva Schönberg og Webern evnet med sine tolvtonemusikk.
Hans musikk smyger seg inn til deg på en slik måte at du både forføres av den og fornemmer tiden han levde i, med sitt oppbrudd fra tradisjonelle konvensjoner, sin politiske uro og sin streben etter å komme vekk fra det vedtatte verdensbildet. Selv de mest iherdige motstandere av atonal musikk må innrømme at fiolinkonserten gjør et ‘visst’ inntrykk.
Det har vært akseptert at hans hovedverk har vært operaen Wozzeck (1917-21) som oppnådde å vekke stor skandale ved urframføringen i sin tid, slik andre store verk fra forrige århundre har opplevd. Sammenlikningen med Vårofferet av Stravinskij er ikke helt bak jordet.
Her foreligger en samleplate med de fremste av orkesterverken hans og utdrag fra de to operaene. Samlingen er så å si fullstendig når det gjelder orkesterverk, men noen vil kanskje savne konsertarien Der Wein i en slik samling. Men de aller fremste verkene, de han vil bli husket for i all ettertid, er her.
Det er ledende solister og symfoniorkestre som står bak denne samlingen, som Gidon Kremer ogAlfred Brendel som for en gangs skyld tør å spille annet enn Haydn og Mozart. Det er lite å utsette på kvaliteten av det som framføres, og dette har også vært utgitt før. Men samlingen er totalt sett helt unik og vi vil mer enn gjerne anbefale den: Bli kjent med Alban Berg!
