Arthur Bliss: Klaverkonsert B-dur, Klaversonate, Konsert for to klaver og orkester*,
Peter Donohoe og Martin Rosene* – klaver, Royal Scottish National Orchestra dir.: David Lloyd-Jones Naxos DDD 8.57146
Arthur Bliss (1891 – 1975) er ikke mye kjent utenfor de britiske øyer. Han levde i en tid da omverden først og fremst car opptatt av britiske tonesettere som Elgar, Walton, Vaughan Wiliams og senere Britten. Mot disse måtte han nøye seg å bli en parantes. Han er likevel til en viss grad kjent for sine symfonier.
Han hadde amerikansk far og det er noe av grunnen til at klaverkonserten ble skrevet for verdensutstillingen i New York på 30-tallet. Men ærlig talt, konserten blir for omfattende og omfangsrik og til en viss grad svulstig. Komponisten greier ikke helt å frigjøre seg fra den romantiske tonearv og det preger komposisjonen.
Derimot er den ti år yngre konserten for to klaver av en helt annen støpning. Klare likhetstrekk er lett å trekke til modernistiske komponister i Frankrike (Les Six) og Tyskland. Jeg vet ikke om Det kongelige skotske symfoniorkesteret hadde en mer oppløftende dag med dette verket, men det er en komposisjon som etter min mening er langt friskere enn selve klaverkonserten.
Faktisk så frisk at den er verdt et CD-kjøp alene.
